Krympebloggen

• 0800-0845: Frokost. 1 tallerken havregrøt med skogsbær. Masse grønnsaker.
• 1000-1130: Gåtur
• 1200-1230: Lunsj. Grønnsaksuppe + masse grønt og salat
• 1530-1600: Middag. 4 fiskekaker, 3 kvaster brokkoli, 3 kvaster blomkål og revne gulrøtter.
• 1630-1700: Kort skitur, ca. 1 km
• 1900-1930: Kveldsmat. 1 brødskive med ost, skinke og agurk. 1 brødskive med ost og paprika, 1 pumpernikkeltrekant med fiskepudding og tre gulrot-fingre. Avsluttet med et ostesmørbrød.
• 2000-2130: En vidunderlig gåtur i måneskin. Snødekket skog i måneskinn er ufattelig vakkert.

Jeg står nå på Paulines plass og er helt målløs.
Månen skinner fra en stjernefylt himmel
Skogen er badet i lys fra den store osten
Som lager et hav av stjerner på Nøklevann
I dypet av skogen sildrer isende kaldt vann nedover åsen
Jeg har ikke lyst til å gå hjem
Jeg har aldri opplevd noe så vakkert

I dag har vi lært å telle kalorier. En hel ettermiddag innendørs i strålende skivær. For meg var dette helt bortkastet. Det er bare å sette mye mer fokus på vektnedgangen og gir oppleget et inntrykk av at det er slanking som er årsaken til at vi er her. Etter min mening så er dette feil. Vi er her for å skape oss en varig endring i livsstil. Man må finne seg en måte å leve på som faller naturlig og ikke er alt for slitsom.

Jeg har alltid vært en kraftig motstander av å telle kalorier for å gå ned i vekt. Det sies at man ikke skal veie seg mer enn en gang i uka for å ikke få altfor stort fokus på vektnedgangen. Hva blir da kaloritelling? Det er jo MYE verre og skaper et altfor stort fokus på slankingen og fjerner fokuset fra den permanente endringen vi alle er her for å gjennomføre.

Greit nok at man kan lære hvor mange kalorier de forskjellige typene matvarer har som en bevisstgjøring. Hvis det var hensikten med dagens sesjon så oppfattet ikke jeg det.

Dette skal noteres på evalueringsskjemaet.

Jeg tar bare en kort tur innom bloggen før lunsj. I dag har det vært halvdagstur. Jeg valgte medium-turen som går til Paulines plass. Den ble vel egentlig litt for snau syntes jeg. Kunne gått en omvei for å komme tilbake, men jeg bestemte meg får å gå ned og hente et akebrett og gå opp Torabakken igjen for å ake ned.

DET GIKK FORT! Jeg fikk nesten litt panikk nedover, for det er kaldt ute (-10) og det var helt umulig å puste under aketuren. Jeg fikk seriøs åndenød nedover. Men det var kjempemorsomt likevel. Det blir nok flere aketurer i den bakken.