Krympebloggen

På skihytta etter noen kilometer gjennom gjørme 4. september 2010

I dag har jeg syklet Glommastien på den nye, flotte sykkelen min. Det er utrolig morsomt å kunne sykle på annet underlag enn asfalt igjen. Det er kjempemorsomt å cruise av gårde på grusvei og sti og ikke bekymre seg for bilene som passerer alt for nærme. Jeg tror det er terrengsykling jeg liker best. Det kan hende at jeg revurderer neste års rittplan og fokuserer mer på terrengritt. Jeg kommer selvsagt til å sykle noen landeveisritt, men jeg skal nok øke antallet terrengritt. Så får vi se om jeg reduserer antallet landeveisritt.

Jeg må studere litt rittplaner og spørre meg litt rundt men jeg må mer ut i skauen, kjenner jeg.

Jeg kjenner jeg har litt smerter i kroppen etter gårsdagens tur i skogen men det er morsomme vondter. Jeg blir utrolig glad når jeg tenker på hvordan jeg har fått disse vondtene. Personen jeg var for ett år siden og personen jeg er nå er bare så vidt forskjellige. Det er nåtidens Roffe som er den ekte Roffe. Jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg klarte å forfalle og bli i så dårlig stand som jeg var for et år siden. Jeg sverger ved alt som er dyrt og hellig at jeg ALDRI mer skal tilbake dit. Det var en så pyton tilværelse og er ikke noe jeg unner selv min verste fiende (hvis jeg noensinne skulle få noen fiender, da).

Det å suse av gårde på sykkelen er en så vidunderlig opplevelse at jeg ikke vil bytte det ut for noen ting.

For det første så har jeg utvidet navnet på sykkelen de snille folkene på forumet på terrengsykkel.no har donert meg. Den heter nå “Free B 559″. Free B som i “Freebie” og 559 som er prisen sykkelen har kostet meg totalt.

Men i dag har jeg altså beveget meg ut på stien og hørt skogens ro. Det ble min første stitur noensinne. Jeg hadde tenkt å sykle til Skihytta i Fredrikstadmarka med utgangspunkt Steinerskolen på Rolvsøy.

Jeg syklet inn i skauen ved Steinerskolen. 300 meter inn i skauen røyk kjedet mitt. Jeg hadde hatt en forutanelse og hadde tatt med meg kjedekutteren. Jeg fjernet det ødelagte leddet og fikk skjøtet på kjedet igjen.

Turen gikk så videre og jeg kom meg opp til Hatteveien. Der svingte jeg inn i lysløypa for å følge den til Skihytta. Litt inn i Lysløypa så jeg et skilt: “Hansedammen 3 km, Skihytta 6,9 km”.

Jeg bestemte meg for å ta denne omveien og man kan si jeg fikk brynet meg skikkelig på stikjøring med sykkelen. Etter 4,62 km begynte det å gå nedover og for meg var dette veldig teknisk. Brått kilte framhjulet seg fast bak ei rot og bråstoppet. Det gjorde ikke jeg og resten av sykkelen. Jeg traff fjellet på siden og slo høyre side av brystkassa. “Faen, der knakk jeg noen ribbein”, tenkte jeg da jeg lå der på magen. Jeg må ha tenkt det fort for jeg var ferdig med tanken før sykkelsetet traff meg hardt i ryggen.

Jeg reiste meg opp og sjekket kroppens generelle bevegelighet og konkluderte med at jeg ikke hadde skadet noe som helst.

Her er turen frem til fallet: http://www.endomondo.com/workouts/2625312

Så jeg fortsatte da. Det var masse gjørme, masse vann og ganske klissete. Men jeg klarte da å holde meg på beina frem til kjedet røyk igjen 8-9 km senere. Nå begynte jeg å bli litt sur og håpte at kjedet ikke ble for kort når jeg atter en gang fjernet et ledd. Jeg ba også en stille bønn om at jeg skulle komme meg trygt til byen for å få skaffet meg en kjedelås. Jeg er tydeligvis ikke noe flink til å skjøte kjeder. Kjedet ble for kort. Jeg kan nå ikke sykle på de øverste skivenen bak og foran. Men det er meningsløse gir, så det er ikke noe stort problem. Jeg får skaffe meg nytt kjede når jeg har råd.

Jeg hadde det utrolig gøy i skogen i dag til tross for de tekniske problemene. Jeg hadde full kontroll bortover og oppover stein, knauser, røtter, gjørmehull og sump. Når det gikk nedover var nervene i høyspenn men jeg følte da at jeg fikk kontroll utfor etter hvert også.

Jeg er så glad for å ha muligheten til å sykle i skogen. Raceren er hjernedød fartsmorro og jeg har vært svoren landeveissyklist i hele år. Men nå er jeg bifil i forhold til landevei/sti, for dette var gøy. Gleder meg til neste tur allerede.

Her er forøvrig del to av turen:

http://www.endomondo.com/workouts/2626462

Jeg så spor etter flere sykler på turen, så jeg har nok ikke vært alene om å sykle der. Er det noen herfra som har tatt runden om Hansedammen til Skihytta kanskje?

På Endomondo er det hver måned utfordringer for alle medlemmer på Endomondo. Det er rett og slett en konkurranse om å bruke mest mulig kalorier i løpet av måneden. Jeg har i dag innhentet tillatelse fra familien til å prøve å hevde meg i denne konkurransen i september. Det er siste måned av landeveisesongen, eller i hvertfall siste forhåpentligvis frostfrie måned av landeveisesongen og jeg har lyst til å satse hardt på å komme meg høyt opp på lista på Endomondo.

Vinneren av August-utfordringen har brent ca. 3400 kalorier om dagen. Andreplassen omtrent like mye. Dette kan bli vanskelig å slå. Tredjeplassen ligger rett under 3000 kalorier. Det er vel oppnåelig men likevel en del timers trening hver dag. 10. plassen i august har brent ca. 2300 kalorier om dagen og DET skal jeg klare glatt. Så målsetningen min for september er å komme meg på topp 10. Jeg SKAL klare det. Jeg har nå anskaffet regntøy og været er dermed ingen hindring heller.

Så i september trenger jeg ekstra mye støtte fra bloggleserne mine. Kjør på og kommenter, pep talk meg når jeg er ute og sykler, pært på meg om dere passerer meg i bil osv.

Det er også en premie involvert i utfordringen. I september er det en Nokia N97 mini. Man får ett lodd pr. 100 kalorier brent. Ikke at det er en så veldig bra telefon men det hadde vært gøy å vinne noe også. Stay tuned. Jeg kommer til å summere dagens forbrente kalorier i “Dagens mat og trening” hver dag.

I dag hadde Fredrikstad sykkelklubb sin første fellestrening for høsten. Det ble også min første tur sammen med klubben og det var kjempemorsomt. Alle mine mil på sykkelen har hittil vært alene. I dag skulle jeg sykle sammen med andre for første gang. Jammen ble det mange også. Det var anslagsvis 20-25 stk som møtte opp. Det var utrolig morsomt. Jeg ble kjempegodt mottatt og fikk snakket med mange hyggelige mennesker. Jeg tror jeg kan trives veldig godt i den gjengen. Også fikk vi en gave alle sammen. Et par med Kalas sykkelsokker. Mine første sykkelsokker. Skal bli litt interessant å se om det er bedre enn mine vanlige tenissokker.

Det å sykle i gruppe var noe helt annet enn å sykle alene. Det gikk mye lettere og jeg følte at vi holdt en mye høyere fart enn jeg pleier å sykle i uten at det kostet meg noe særlig i det hele tatt. Jeg kan bli vant til dette. Sykling alene er gøy, sykling i gruppe er kjempegøy.

Nå har jeg kommet meg inn i en god rutine igjen. Jeg har spist veldig bra de siste 2 dagene og i dag har jeg fått inn en treningsøkt også. En god treningsøkt som dessverre ble litt for kort på grunn av teknisk trøbbel med sykkelen. Jeg hadde egentlig tenkt å sykle et par mil til men det røk en eike på bakhjulet, så jeg måtte innom første og beste sykkelbutikk. Etter å ha ventet i over en halvtime på G-sport i Dikeveien, blitt kald, ikke fått i meg restisjonsmat og blitt ganske irritert så hoppet jeg på sykkelen og tråkket bort til Intersport litt lenger bort i Dikeveien. Her tok de inn sykkelen min og lovte å fikse den for meg til i morgen ettermiddag.

Sykkelturen i dag er jeg veldig fornøyd med selv om den ikke ble så lang som ønsket. Jeg endte opp med 54 nydelige kilometer. Jeg storkoste meg hele veien og klarte å holde en hastighet som er ny personlig rekord over så lang avstand. Det morsomme er at jeg nesten ikke følte meg sliten når jeg kom hjem igjen. Det skal bli spennende å se hvor godt jeg klarer å henge med i Kråketråkken på søndag. Jeg har planer om å prøve å henge meg på hovedfeltet så lenge jeg klarer. Det hadde vært morsomt om det varte helt til mål. Men for å være realistisk så skal jeg være fornøyd om jeg ikke blir tatt igjen med en runde av de raskeste. Rittet er 72 km langt og går 3 runder á 24 km. Jeg er så optimistisk at jeg tror jeg skal klare å holde meg 24 kilometer foran vinneren.

Her er dagens tur (klikk på bildet for å se nærmere på treningsøkta i Endomondo):

I dag trosset jeg alt av unnskyldninger, unnaslutringer og ikke minst været. Til tross for at det pøsregnet fikk jeg gjort unna ei skikkelig god økt på sykkelen i dag. Det var så utrolig deilig å kjenne den gode smerten i beina, kjenne hjulene rulle på fin, slett asfalt og regnet sprute og gjøre meg våt til skinnet. Jeg elsker sommerregnet. Jeg fikk også bekreftelse på at formen er bedre enn noensinne. Jeg syklet 5 mil og hadde en gjennomsnittsfart på 26.3 km/t og tok ikke en eneste pause. Tidligere har jeg i beste fall klart å holde en snittfart på 23-24 km/t og måttet ha en pause for ca hver 15 km.

Dette var morsomt og jeg gleder meg til neste langtur på sykkelen. Det blir på søndag før jeg skal til Oslo og være flyttehjelp.

Her er kart og data om dagens tur (klikk på bildet om du ikke klarer å lese teksten):

Jeg er litt sår på enkelte steder etter Sarperittet. Det var smertefullt å sykle på racersykkelen. Den har et sete som ikke innbyr til komfort og den fristet rett og slett ikke i dag. Så jeg puttet litt luft dekkene på den gode, gamle hybriden min og syklet den til stasjonen. Det var et koselig gjensyn og føltes godt. Den har et godt og mykt sete og en sittestilling som gjør at konkurranseinstinktet ikke våkner. Så i dag koste jeg meg til stasjonen på en komfortabel sykkel på 25 minutter mot de vanlige 16.

Jeg tror jeg skal begynne å bruke den til stasjonen. Det var godt å ikke råsykle til stasjonen for en gangs skyld.

Ellers så registrerer jeg at besøket i bloggen min har økt den siste uka. Faktisk nesten doblet seg og det gleder meg stort. Jeg skal gjøre mitt beste for å gjøre det interessant å komme tilbake. Jeg vil dessuten sette enormt stor pris på kommentarer i bloggen så om dere har noe på hjertet så kommenter i vei.

I dag har jeg vært ute og kost meg på sykkelen igjen. Jeg syklet ned til Bagn. Det gikk kjempefort og jeg hadde det kjempemorsomt. Men så skulle jeg snu og opp igjen. Det er blytungt å sykle så bratte bakker på sykkelen min. Jeg sykler på utveksling 39×25, noe som betyr at det letteste giret mitt er når det er på 39 tenner på tannhjulet foran og 25 tenner på tannhjulet bak.  For å få glede av klatringen med den kroppsvekta jeg har nå bør jeg, etter å ha forespurt internett litt, ha 27 tenner på den største skiva bak. Eller kanskje enda lettere?

Det er i hvertfall sikkert og visst at slik det er nå så er ikke jeg og sykkelen min noe godt klatre-team. Men jeg kom meg da opp. Jeg brukte 1 time og 7 minutter fra Bagn og opp. Når jeg kommer hjem er også bakkene noen helt andre, så sykkelen duger nok en god stund ennå.

Her er dagens økt

I dag har familien reist hjem. Den siste uka skal jeg være her uten dem. Da blir det mer fokus på trening og livsstil. Nå er ferien over, på en måte. Denne uka skal jeg bruke til å få trent godt frem til torsdag/fredag. Bør ta et par rolige dager før søndagen og sarperittet.

I går var vi ute på dresintur igjen. Det var stor suksess og kommer nok til å bli et fast innslag de gangene jeg jobber som frivillig på Tonsåsen. Hvis det blir noen flere ganger, da. Vi tråkket oss 1 mil oppover valdresbanen. Planen var å komme oss til Nordsinni stasjon for å spise nista vår der. Den skulle være 8 km fra startpunktet. Så når vi, i følge gps-en til en av de som var med, passerte en gård etter 6,5 km så fortsatte vi. Etter 10 km så fant vi ut at gården måtte ha vært Nordsinni stasjon. Vi snudde og helt riktig, når vi kom tilbake til gården fant vi en nedgrodd perrong hvor vi satte oss ned og spiste nistematen vår. Da vi kom tilbake til dokka stasjon var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

I dag har jeg som sagt blitt etterlatt her oppe i de dype skoger. Jeg holdt en spinningtime i formiddag og fikk svettet godt ut da. Det ble en skikkelig god økt. Deretter holdt jeg et lite foredrag om min prosess. Dagen ble avsluttet med en tur opp på Himalaya. Det er en spasertur på ca. 5 km med en høydeforskjell på ca. 250 meter. Fin tur.

Nå pøsregner det skikkelig her. Det var egentlig deilig å gå tur i pøsende regn.

Nå skal jeg se ferdig Poseidon.

I dag har mage og tarmer oppført seg som de skal igjen og jeg har fått gjort unna en god treningsøkt igjen. Jeg hadde en 45 minutters spinning-økt og følte meg i toppform hele veien. Det var en god følelse og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang med treninga igjen. Jeg har ikke fått unna noen gode og lange sykkelturer og det tror jeg ikke får gjort her heller. Jeg får satse på kvalitet fremfor kvantitet. Jeg mistenker at en tur opp bakkene rundt omkring her er ekstremt god trening. Det blir å kjøre noen kilometer “på terskel” som det heter på fagspråket. Det  betyr at pulsen min i bakker ligger på 85-90% av min teoretiske maxpuls og det går ikke an å få den lavere. Klarer jeg å sykle opp de lange bakkene her med den pulsen så tipper jeg treningseffekten av det vil være EKSTREMT god.

På onsdag er vi tre stk som skal sykle fra Bagn opp til Tonsåsen. Det er en strekning på 10 km. ca. 6 km av disse km er BRATT oppover. minst 3 km av dem er på over 10% stigning. Jeg er utrolig spent på hvordan den turen vil bli. Jeg grugleder meg noe fryktelig. Klarer jeg den turen fint så kommer jeg til å prøve meg på turen til Dokka og opp igjen. Det kan bli en spennende tur. Det er praktisk talt stigning hele veien fra Dokka og der det virkelig begynner å gå oppover er det én bakke som er ca. 13 km lang. Den er en del slakkere enn de andre men lengden gjør at den nok blir forholdsvis hard.

Uansett: Jeg er i gang med trening igjen og det er jeg utrolig glad for. Jeg har gått nesten en hel uke uten å trene nå og det kjente jeg på både humør, kropp og sjel. En god økt på spinningsykkelen var nok til å få meg ut av min depressive tilstand.