Krympebloggen

I dag har Charlotte og jeg gått på ski. Jeg er kjempestolt av henne. Hun har blitt helt ufattelig flink. I fjor var hun kjemperedd og klarte ikke å komme seg fremover. Nå var hun nesten en ung utgave av Marit Bjørgen. Hun skal faktisk bli Marit Bjørgen når hun blir stor. Hun har faktisk lyst til å bytte navn til Marit Bjørgen nå med en eneste gang. Jeg har verdens herligste datter.

Selv har jeg ikke gått på ski siden starten av oppholdet på Tonsåsen og jeg merker VELDIG godt at jeg har blitt lettere i kroppen. Det var ikke noe problem å gå rask diagonal på flata. Det har jeg aldri fått til før. Så nå håper jeg vinteren holder seg noen uker til. Jeg kommer til å ta noen treningsturer i lysløypa på kveldene. Dette ga nemlig veldig mersmak.

Det var den “fridagen”, ja. Jeg fikk høre at det var kjørt opp skiløyper og da måtte jeg jo ut. Det var helt utrolige forhold. Blå extra-føre gjorde turen veldig deilig. Første skituren her med god gli og litt feste.

Jeg gleder meg over følelsen jeg har nå. Det er deilig å trene og jeg blir lykkelig av det. Selv om jeg nå er fullstendig tom så er jeg kjempefornøyd. Jeg liker menneskene som er her og det er en gjennomgående tone av positivitet når det gjelder alt. Ingen pekefingre, ingen tvang, ingen skeive blikk og ingen bedrevitere. Jeg tror jeg kommer til å komme tilbake herfra som et mye bedre menneske.

Nå gleder jeg meg faktisk til en halvdags gåtur i morgen.

De har kjørt opp løyper i skauen her og vi blir kjørt dit hvor løypa begynner, så da blir det en skitur på meg i dag i stedet for sykkeltur. En kort, deilig skitur til Paulines plass, tenkte jeg. Det var flere som jublet da det ble fortalt at løyper var oppkjørt, så det kan hende jeg får selskap også.

Jeg visste ikke at jeg var så glad i å gå på ski, altså!

Redigert kl. 1840. Gimpet bildene og rettet opp hvitbalansen. Da ble bildene faktisk ganske fine.

Vi hadde ei pause i programmet på en drøy time i dag, så jeg spente på meg skiene og fiskebeinet meg opp Torabakken. Det gikk veldig greit og når jeg kom opp på toppen så åpenbarte et absolutt fantastisk vinterlandskap seg. Jeg registrerte ikke dette da jeg var på toppen sammen med gruppa i går, men i dag fikk jeg virkelig tid til å nyte utsikten. Jeg tok noen bilder med telefonen min, så kvaliteten er ikke all verdens, men her er de i hvertfall. Slik natur tar helt og holdent pusten fra meg:

Torabakken nedenfra. Den er bratt, men var mye mindre skummel andre gangen oppover.

Naturens egen snøhule. Vakkert.

Snøen ligger som et slør over veien. Nydelig!

Dødens hvite øye. Det gikk fort nedover Torabakken

Blåis. Fargen på denne isen var bare helt fantastisk.

En slik oversikt har jeg tenkt å poste hver dag. Dette er ting vi uansett skal loggføre, så jeg kan like gjerne gjøre det i bloggen.

• 0700-0745: 20 minutter ergometer, 25 minutter styrke
• 0800-0845: Frokost, 1 skive rugbrød med flykræsj, 1 skive rugbrød med agurk og tomat og masse gulrot og sukkererter. 2 glass vann
• 0910-0930: Kosetur på tredemølla. 17 minutter gange og 3 minutter løping
• 1100-1130: Mislykket forsøk på skitur. Kommet masse snø, men ingen løyper er kjørt opp.
• 1200-1230: Omelett og salat, 2 glass vann
• 1415-1515: Gåtur. Opp Torabakken, langsmed togsporet og ned Rv 33. 2,2 km.
• 1545-1615: Middag. Kjøttsaus, 3 kvaster blomkål, 3 kvaster brokkoli og 6 pasta-”rør”. 3 glass vann
• 1900-1930: Kveldsmat.

Dagen i dag er jeg kjempefornøyd med. Det har blitt servert god mat og jeg har ikke vært sulten siden før frokost. Blodsukkeret er også stabilt. Jeg tror nok neppe jeg klarer å holde meg i ketose her, men blodsukkeret holdes i hvertfall fint i sjakk foreløbig.

Går jeg ikke ned i vekt på dette kostholdet, så går jeg aldri ned i vekt. Eller forresten, jeg kan jo bare gå hard core lavkarbo igjen, noe som nok blir nødvendig siden jeg ikke kommer til å klare å opprettholde treningsmengden når jeg kommer hjem.

Tok meg en skitur i dag også. Gikk et godt stykke lenger enn i går og var ute i løypene ca. halvannen time. Etter å ha gått ca. 30 minutter bråstoppet skia plutselig. Det var total bom på smøringen i dag. Et par minus-grader med snøen lavende ned er tydeligvis ikke lilla føre. Jeg har visst ganske mye å lære når det gjelder skismøring. Jeg håper jeg får muligheten til å gå masse på ski på Tonsåsen.

På veien tilbake var det en veldig lang og veldig bratt nedoverbakke. Så jeg tok av meg skiene og skrapte vekk snø, is og prøvde å få vekk en del av smøringen. Tydeligvis uten hell. Etter å ha ploget ned mesteparten av bakken slapp jeg meg ned i hocke for å få litt fart den siste kneika. Fart fikk jeg, men plutselig bråstoppet venstre ski og jeg landet på magen 5-10 meter unna bråstoppen. Heldivis er snøen myk og jeg fremdeles like hel.

Jeg tipper det blir et forsøk til i løypene i morgen før jeg reiser til Tonsåsen. Må finne ut hvordan dette med smøring egentlig fungerer. Forhåpentlig finner jeg ut av dette uten å skade meg selv altfor mye.

I kveld gjorde jeg det jeg har snakket om i hele vinter. Jeg spente på meg skiene og tok en tur i lysløypa. Det var utrolig deilig, men jeg hadde tatt på meg altfor mye tøy og ble fryktelig varm. Jeg hadde helt glemt hvor sliten man blir i hele kroppen av å gå på ski.

Ellers så traff jeg perfekt med smøringen (lilla swix) og etter et par hundre meter satt teknikken også. Det var pyton med skidager på skolen, men jeg setter stor pris på dem i dag. Gammel lærdom kom fort tilbake.

Jeg håper vinteren blir lang for da skal jeg lære Charlotte å sette pris på skiturer. Målet må være å få henne med til skihytta, men det blir nok ikke før neste vinter.