Krympebloggen

Jeg hater Narvesen. Som mine lesere sikkert har fått med seg så prøver jeg så hardt jeg kan å føre en sunn livsstil og spise riktig mat. Jeg går forbi ca. 100 Narvesen, 200 7/11, 50 Deli De Luca og masse andre Junk-sjapper i løpet av en dag. Jeg klarer som oftest å unngå å gå inn og når jeg går inn velger jeg Deli De Luca for der vet jeg jeg får kjøpt kyllinglår.

Men i dag fikk jeg dårlig tid til toget. Jeg hadde smurt meg nistepakke i kantina og skulle, som vanlig, spise denne på toget hjem. Men siden jeg hadde det travelt så glemte jeg for det første å ta med matpakka. For det andre så hadde jeg ikke tid til å gå innom noe sted og kjøpe mat, så jeg løp rett til toget. Så kom sulten. Den begynte å gnage i magen og jeg ble mer og mer desperat etter å stilne sulten. Jeg ventet på at toget skulle komme til Fredrikstad slik at jeg kunne gå inn på Narvesen og få kjøpt meg et par bananer eller noe annet som går an å spise. Sulten og sykkeltur hjem er nemlig ikke spesielt heldig. Det går som oftest galt.

Så kom toget til Fredrikstad da. Jeg var nå desperat. Jeg var vill i blikket og jeg er sikker på at alle som så meg vek til siden for å ikke bli glefset etter under min ferd mot kiosken. All fornuft var borte og jeg kom ikke en gang så langt som til fruktdisken før jeg så et stort, vakkert skilt: “2 for 30, 3 for 39″. Det var Japp det var snakk om. Det var det første blikket mitt så og det var det jeg kjøpte. Jeg kjøpte selvsagt to for å ta med en hjem til familien. Men neida. den første Jappen ble inhalert på under sekundet. Monsteret var fremdeles ikke tilfredsstilt og den andre ble flådd hardt og brutalt. Den ble inhalert i dragsuget av den forrige og PANG. Der satt den dårlige samvittigheten. Dette burde jeg da ikke ha gjort. Men i etterpåklokhetens navn, osv.

Så jeg har konkludert med en ting: Jeg HATER Narvesen og alle andre butikker etter samme konsept. De leder meg inn i fristelse og det misliker jeg sterkt. Dårlig gjort å utnytte når jeg er på mitt svakeste.

Men dette er jo ikke Narvesens problem…..

Jeg beklager sterkt at det har vært lite aktivitet i bloggen de siste dagene. Det har vært hektiske dager og jeg har rett og slett ikke hatt tid til å blogge. Jeg kan fortelle litt om hva som har holdt meg okkupert nå.

På onsdagen fikk jeg hentet delesykkelen som ble donert til meg via forumet på www.terrengsykkel.no og var rent i sjokk. Dette var en veldig godt utstyrt sykkel og jeg er dypt rørt og takknemlig over folks gavmildhet. Ramma på denne sykkelen var for liten så jeg får ikke brukt den men den er nå strippet for deler. Ei stor nok ramme ligger og venter på meg på postkontoret og denne får jeg hentet i dag. Så da blir det sykkelbygging i helgen. Dette gleder jeg meg noe enormt til. Det skal bli morsomt å sykle i terreng igjen. Få litt variasjon på syklingen. Jeg skal innrømme at det blir litt ensformig å kun sykle på landeveien.

I går så hadde vi stiftelsesmøte i Team BMI 40+. Det var et kjempefint møte og vi fikk satt ned noen retningslinjer vi ønsker å følge nå i oppstarten. Vi skal trene sammen på onsdager. Er du nysgjerrig og lurer på om du har lyst til å bli med så tar du med sykkelen din og møter opp ved Pedalen på Fredrikstad stasjon kl. 1730 på onsdag 8. september. Vi er på alle nivåer der og om du vil sykle 1, 5, 10 eller 30 km så finner du noen du kan sykle med hele veien der. Vi skal sykle på glommastien, så det er greit om du har en sykkel som tåler å sykles på grusvei. Det første målet vårt er å få med så mange som mulig til å sykle grenserittet i 2011. Men rittdeltagelse er ikke noe krav for å være med i teamet så bli med selv om du synes ritt høres urealistisk ut for egen del. Vi som skal sykle trenger støttespillere før, under og rittene også så det er mange måter å bidra på.

Mer fyldig referat fra møtet sendes ut på epost til medlemmene av teamet.

Håper å se mange på turene våre.

En prestasjon er en prestasjon uansett hvor stor den er. Størrelsen avhenger nemlig av forutsetningen for den som presterer. Man ser på toppidrettsutøvere som kjemper seg i mål og vinner over sine konkurrenter. De hylles som helter og alle forguder dem.

I helga har jeg sett på sendingene fra Birkebeiner-rittet. En tysker ved navn Hannes Genze vant med en rå kjøring ned ballettbakken. Hannes gir 38300 treff på Google. Norske Lars Ragnar Manengen kom 10 sekunder etter i mål. Lars Ragnar Manengen gir 132000 treff på google. Det er en enormt stor prestasjon å sykle Birkebeinerrittet på mindre enn tre timer. Det er intet mindre enn imponerende.

Men så har vi da Rune Vamraak. Han syklet på 8 timer og 35 minutter. Han gir 288 treff på Google. Men jeg tør påstå at hans prestasjon er enormt mye større enn Hannes og Lars Ragnar sine. Tenk på den viljestyrken Rune må ha for å komme seg gjennom et beinkaldt gjørmekaos over 95 km på 8 timer og 35 minutter. DET er hva jeg kaller en prestasjon. Hans seier er enorm. Jeg kjenner ikke Rune. Jeg fant ham bare på resultatlistene til Birken helt tilfeldig. Men han er MIN store helt i årets Birken.

Hans seier er nok en enorm personlig seier og det er de personlige seirene som er de største. For mange er det en mye større prestasjon å komme seg opp av sofaen og gå 500 meter enn for andre å sykle Birkebeinerrittet, løpe maraton, gå turrenn på ski, osv. Det er disse heltene jeg ønsker å hylle i dette innlegget. En dørterskel kan være så høy at man må ha avansert klatreutstyr for å komme over den. All ære til dere. Enhver personlig grense som flyttes er en seier. Fortsett å kjempe.

Forrige uke, eller rettere sagt slutten av forrige uke var ikke noe bra. Jeg var hjemme med sykt barn på torsdag og fredag og hadde vakt på lørdag og søndag. På torsdagen fikk jeg tatt meg en tur på sykkelen når konemor hadde kommet hjem men etter det har jeg ikke fått trent noe. Når jeg ikke trener noe så sliter jeg også noe fryktelig med å spise riktig. Så helgen har bare blitt helt feil i forhold til kosthold og livsstil.

Men nå er det ny uke, vakta er over og jeg skal ut og sykle med klubben i dag. Det gleder jeg meg til og det skal bli deilig å få dratt i gang kroppen igjen. Forrige uke skrev jeg også om prosjekt tiggersykkel. Det har tatt helt av og det ser nå ut til at jeg sitter med 2 komplette sykler. Den ene er for liten så den må bli delesykkel men da vet jeg i hvertfall at jeg har de delene jeg trenger. Hittil har jeg mottatt girvekslerne og 2 hjul. På onsdag får jeg delesykkelen. Så da er det bare å vente på ramma så kan jeg begynne å bygge gromsykkelen. Jeg håper jeg får begynt å sykle i skogen nå i høst.

Det fristet nemlig veldig å sykle Birkebeinerrittet da jeg så sendinga på TV på lørdag. Jeg er kanskje litt smågal som syntes det så morsomt ut med kulde og gjørme. Det får heller stå sin prøve. Bedre å være smågal og lykkelig enn normal og ulykkelig. Jeg har aldri hatt problemer med å bli sett på som unormal. Jeg fikk skikkelig flashback til min deltagelse i Birken i 2001. Det var en frustrerende, irriterende, smertefull og ikke minst rasende festlig opplevelse. Det vil jeg oppleve igjen og jeg gleder meg allerede til å sykle sammen med Team BMI 40+ neste år.

Jeg beklager dårlig blogging i helgen som var. Det skal ikke gjenta seg. I dag er jeg tilbake på stien igjen.

I dag har jeg vært litt Petter Smart på sykkelen min. Løsningen ser ikke pen ut, men den fungerer og har ikke kostet meg et øre ekstra. I lang tid har jeg brukt Endomondo på telefonen min for både GPS-sporing og kartlegging av treningsøktene. Problemet har bare vært at jeg ikke har hatt nåtids-informasjon under sykkelturen.

I dag har jeg funnet en løsning på problemet. Godt inspirert av Petter Smart-er funnet via Google. Det man trenger er:

• ziplock-pose
• Svamp
• En del av en sykkelslange

Fremgangsmåte:

Knyt sykkelslangen på styre og stem slik:

Putt så svampen inn i Ziplock-posen. Jeg brettet den 1/3 dobbelt for å få plass til ekstrabatteriet til telefonen.

Deretter stappet jeg svampen inn gjennom de to løkkene i slangen slik at den tykke delen kom nederst eller nærmest setet. Slik så det ut da:

Så var det bare å sette på plass telefonen og og ekstrabatteriet, så hadde jeg en flott sykkelmontert telefon. Som sagt ikke spesielt vakkert, men det fungerer og kostet meg ikke et øre:

Siden jeg da har ekstra batterier i massevis så har jeg nå timesvis med overvåket morro. På telefonen min kan jeg da se puls, fart, kart, gjenstående tid og alle andre morsomme data som Endomondo kan gi meg. Dette er gøy.

Jeg vil få ønske lykke til til alle som skal sykle en eller annen utgave av Birkebeinerrittet i helgen. Håper aller når sine mål og kommer seg trygt og raskt til Lillehammer.

God tur!

Høst-bilde fra Rasmus sin blog, http://rasmus.vgb.no

I dag slo det meg plutselig at vi er i slutten av august. Det er snart september og det er snart urealistisk å tro at vi nå skal få en skikkelig sommer. Jeg har nytt sommeren stort og opplevd kjempemasse. Både alene på racersykkelen og sammen med familien min i Valdres i de ukene vi var sammen på Tonsåsen. Det har regnet mye i sommer men vi har faktisk hatt mange fine dager også. Det har bare ikke vært så mange av dem på rad. Temperaturen kunne også vært høyere men melken er spilt og det er ikke noen vits å sørge over den.

Høst betyr smått som senn at jeg må legge om på treningen. Med vinden, været og mørket som følger med høsten svinner også mulighetene til å få trent i mange timer på landeveien. Jeg kommer til å melke landeveisesongen så lenge som mulig men med jobb og lys tror jeg det er maksimalt en måned igjen av sykkelturene på hverdagen. På helgene kan man selvsagt sykle så lenge frosten holder seg unna men det er nok heller ikke mer enn et par måneder unna.

Sykkelen vil være et del av livet i høst og vinter også, men ikke i like stor grad. Jeg har et kjempespennende byggeprosjekt på gang og håper sykkelbyggingen medfører en sykkel jeg kan kose meg med på snøføre. Vintersykling er faktisk kjempemorsomt deg også, bare mye mer slitsomt. Og det er vel egentlig bra? Siden målet er å bli sprekere. Syklingen til stasjonen kommer også til å bestå. Det skal være veldig mye nysnø eller sørpe på veiene før vintersykkelen må gi opp.

Så hovedtreningene mine kommer jeg altså til å bytte ut utover høsten og vinteren. Jeg er fremdeles medlem hos Actic og kommer til å svømme og trene styrke der et par dager i uka. Fredrikstad sykkelklubb har også spinningtimer hos Elixia i Dikeveien som jeg kan og skal bli med på. Så trent skal jeg nok få gjort selv om utendørsforholdene er dårlige.

Blir det en snørik vinter så har jeg også skiene mine. Løypenettet i Fredrikstadmarka er veldig bra. Men historisk sett så er et ikke store forhåpninger om en lang og snørik vinter. Vi hadde det i fjor. Tror neppe det blir to år på rad. Men skulle det bli slik så har jeg lyst til å skaffe meg en billett til Birkebeinerrennet. Det hadde vært artig å prøve ut formen på ski også.

Så kjære høst, du er vakker. Velkommen skal du være. Jeg skal klare å nyte deg også.

Jeg må få skryte vilt og uhemmet av folket på forumet på terrengsykkel.no. I går kveld la jeg ut følgende innlegg på Ymse-forumet der:

Jeg er nyfrelst sykkelidiot med ekstremt dårlig råd. Jeg har kreditorer på 
nakken som kommer til å ta alt av penger jeg har og får de neste årene.
Så det å kjøpe meg en dyr og rå sykkel er ikke aktuelt. Men, tenker jeg,
jeg har jo god tid og med så mange fantaster på dette fabelaktige forumet
så er det sikkert mange som har sykler og sykkeldeler de ikke bruker. 

Min målsetning er Birken på type 4-5 timer, så jeg trenger ikke den
råeste sykkelen, bare en som er komfortabel og holder hele veien.

Så kommer tiggerdelen: Hvis noen har brukbare komponenter til en
god sykkel som de vil bli kvitt så er jeg villig til å overta
disse hvis de passer inn i prosjektet. I løpet av neste uke har
jeg nok skaffet meg ei gratis ramme eller to og vet hva jeg trenger videre.

Så finn frem gammelt rusk og legg det inn som svar i tråden. Målet er å
ha en komplett sykkel til frosten går etter kommende vinter.

Jeg hadde ikke forhåpninger om annet enn å få redusert egen kostnad på et langtids byggeprosjekt på terrengsykkelen. Men responsen har vært formiddabel. Mindre enn 24 timer senere sitter jeg med deler til en komplett sykkel med unntak av kjede og vaiere. De kommer til å trille inn med posten de neste ukene og jeg kan begynne å bygge sykkel. Dette er utrolig gøy og rørende. Jeg feller nesten en liten tåre når jeg opplever givergleden blant folket der.

Bilder av byggeprosessen vil komme i bloggen (og på terrengsykkel.no) etter hvert som det skrider frem.

Nå har jeg kommet meg inn i en god rutine igjen. Jeg har spist veldig bra de siste 2 dagene og i dag har jeg fått inn en treningsøkt også. En god treningsøkt som dessverre ble litt for kort på grunn av teknisk trøbbel med sykkelen. Jeg hadde egentlig tenkt å sykle et par mil til men det røk en eike på bakhjulet, så jeg måtte innom første og beste sykkelbutikk. Etter å ha ventet i over en halvtime på G-sport i Dikeveien, blitt kald, ikke fått i meg restisjonsmat og blitt ganske irritert så hoppet jeg på sykkelen og tråkket bort til Intersport litt lenger bort i Dikeveien. Her tok de inn sykkelen min og lovte å fikse den for meg til i morgen ettermiddag.

Sykkelturen i dag er jeg veldig fornøyd med selv om den ikke ble så lang som ønsket. Jeg endte opp med 54 nydelige kilometer. Jeg storkoste meg hele veien og klarte å holde en hastighet som er ny personlig rekord over så lang avstand. Det morsomme er at jeg nesten ikke følte meg sliten når jeg kom hjem igjen. Det skal bli spennende å se hvor godt jeg klarer å henge med i Kråketråkken på søndag. Jeg har planer om å prøve å henge meg på hovedfeltet så lenge jeg klarer. Det hadde vært morsomt om det varte helt til mål. Men for å være realistisk så skal jeg være fornøyd om jeg ikke blir tatt igjen med en runde av de raskeste. Rittet er 72 km langt og går 3 runder á 24 km. Jeg er så optimistisk at jeg tror jeg skal klare å holde meg 24 kilometer foran vinneren.

Her er dagens tur (klikk på bildet for å se nærmere på treningsøkta i Endomondo):

De som kjenner meg vet at jeg er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av dingser. I lengre tid nå har jeg siklet på dette blodsukkerapparatet. Det heter Accu-chek mobile og er en diabetikers drøm. Det er absolutt ingen “løse” deler. Ingen teststrimler som blir flytende over alt. Den har et magasin med 50 blodprøve-tagere. Pennen har et magasin på 6 nåler og sitter fast i apparatet. Dermed har man absolutt alt man trenger i en fysisk dings. Man hiver bare måleren i lomma, ryggsekken, håndveska (om man er dame) og fyker ut på det man måtte ha å gjøre.

Så til hvorfor det har tatt så lang tid for meg å skaffe denne dingsen. Blodsukkermålere får man som oftest gratis når man henter ut rekvisita til den som strimler og lansetter. Men denne har kostet 800 kroner siden apotekene fikk den inn. Det har jeg ikke vært villig til å betale. Jeg hadde fått vite at apparatet kom på kampanje i august så jeg har ventet tålmodig.

Derfor var skuffelsen min stor i dag da jeg fikk vite at man måtte ta ut insulin for å få måleren gratis. Jeg sluttet jo med insulin i desember 2009 så jeg trodde dermed at jeg ikke ville få denne. Det er ikke verdt å betale 800 kroner for den. Så jeg fant frem blåresepten for å hente ut teststrimler til min kjedelige, gamle Aviva nano i stedet. Og hva ser jeg på resepten? Jo, den resepten var på insulin også. Jeg fikk den i november i fjor og hadde den gangen ikke en anelse om at jeg en måned senere kunne slutte med insulin.

Så da tok jeg ut absolutt minste mengde med insulin (kjekt å ha om jeg blir sjuk, da skyter blodsukkeret til himmels) og fikk apparatet gratis. Så i dag har jeg målt blodsukkeret mitt 10 ganger bare fordi apparatet er så morsomt. Vanligvis måler jeg bare når jeg ikke føler meg helt i form, dvs 2-3 ganger i måneden.