Krympebloggen

I dag har familien reist hjem. Den siste uka skal jeg være her uten dem. Da blir det mer fokus på trening og livsstil. Nå er ferien over, på en måte. Denne uka skal jeg bruke til å få trent godt frem til torsdag/fredag. Bør ta et par rolige dager før søndagen og sarperittet.

I går var vi ute på dresintur igjen. Det var stor suksess og kommer nok til å bli et fast innslag de gangene jeg jobber som frivillig på Tonsåsen. Hvis det blir noen flere ganger, da. Vi tråkket oss 1 mil oppover valdresbanen. Planen var å komme oss til Nordsinni stasjon for å spise nista vår der. Den skulle være 8 km fra startpunktet. Så når vi, i følge gps-en til en av de som var med, passerte en gård etter 6,5 km så fortsatte vi. Etter 10 km så fant vi ut at gården måtte ha vært Nordsinni stasjon. Vi snudde og helt riktig, når vi kom tilbake til gården fant vi en nedgrodd perrong hvor vi satte oss ned og spiste nistematen vår. Da vi kom tilbake til dokka stasjon var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

I dag har jeg som sagt blitt etterlatt her oppe i de dype skoger. Jeg holdt en spinningtime i formiddag og fikk svettet godt ut da. Det ble en skikkelig god økt. Deretter holdt jeg et lite foredrag om min prosess. Dagen ble avsluttet med en tur opp på Himalaya. Det er en spasertur på ca. 5 km med en høydeforskjell på ca. 250 meter. Fin tur.

Nå pøsregner det skikkelig her. Det var egentlig deilig å gå tur i pøsende regn.

Nå skal jeg se ferdig Poseidon.

I dag er den siste dagen med tid til lange treningsøkter på en stund. I morgen begynner jeg nemlig å jobbe 100% igjen. Jeg begynner rett nok med hjemmekontor fordi jeg har en privat avtale i Fredrikstad, men likevel så blir dagene nå helt fulle igjen og da blir det vanskelig med mange økter på flere timer.

Så i dag så jeg meg ut tre geocacher jeg ville ta på Kråkerøy og i Gamlebyen. To såkalte multi-cacher og én tradisjonell. En multi-cache er en cache hvor man gjerne må oppsøke flere steder for å finne de rette koordinatene til det rette stedet. Her er en liste over cachene jeg tok:

Emmas prinsesseboks

Dette var den første multi-cachen. Denne var i Enhuuskilen på Kråkerøy. Det var nok lurt å ta denne utenom bade- og hytte-sesongen. Først skulle man oppsøke et sted hvor det tidligere var et skilt. Her var det noen steiner lent opp mot skiltet. Første oppgave var å telle disse steinene. Deretter gikk turen ut på et svaberg ved fjorden noen hundre meter unna. Der var det risset inn et tall fjellet. Sammen med det første tallet og de to sifrene i det andre tallet kunne jeg finne ut koordinatene til der hvor skattkisten var. Dette viste seg å være på en helt fantastisk flott plass inni skogen. Der fant jeg en stor kiste med masse rosa ting. Det var nemlig temaet for boksen. Siden det er en prinsesseboks skulle man bare bytte rosa ting. Jeg hadde ikke med meg noe, så jeg skrev bare en lang hilsen i loggboka og nøt skogens ro. I loggboka stod også koordinatene til dagens andre multi-cache; The Old Town.

Finbeck – slm 29

Dette var også en cache som Emma er involvert i. Finbeck er/var(?) en av gullfiskene hennes og hun har laget en cache til ære for Finbeck. Fia har pr. i dag ingen cache. Kanskje hun har hatt en før? Dette var i hvertfall en tradisjonell cache, noe som betyr at jeg fikk koordinatene direkte fra geocaching.com. GPS-en bommet litt, men jeg fant da denne cachen også takket være et godt hint. Denne var bare ca. 350 meter unna prinsesseboksen i luftlinje, men jeg måtte sykle en omvei på 2-3 km for å komme dit.

The Old Town

Her hadde jeg fått selskap av familien. Koordinatene hadde jeg funnet i Prinsesseboksen og det var lett å finne denne på dønn nøyaktige koordinater. Vi måtte ta en spasertur gjennom kirkegården i Gamlebyen. Det er alltid interessant å lese inskripsjonene på gravsteiner. Det synes i hvertfall jeg og det var fint å kunne filosofere over skjebnene på vei til cachen.

Så i dag fikk jeg bedrevet hobbyen min og kombinert det med masse trening. Jeg endte opp med 35 km og 4,5 timer ute i Guds frie natur. Det gjorde godt både for kropp og sjel.

I dag har jeg hatt en pytondag rent kroppslig sett. Jeg har verket over alt og tror kanskje jeg har tatt meg for mye ut de siste tre dagene. Så da jeg sto opp bestemte jeg meg for å ta en fri fra trening i dag.

Men slik skulle det jo ikke gå. Etter lunsjen var kroppen forholdsvis kvikk og rask igjen så jeg bestemte meg for å gå min fem-kilometer. Der hadde ingen gått siden siste store snøfall, så det ble en tung og god tur. Så jeg føler meg mye bedre nå. Jeg har i dag innsett at til tross for at jeg ikke bruker medisiner lenger så er jeg ikke medisinfri:

Trim og mat er den beste medisin!

I dag har jeg gått tur i skogen i nærmere 20 cm dyp nysnø. Det var en flott opplevelse og jeg følte mye av den samme gleden som jeg følte alene i skogen oppe på Åsen. Jeg er utrolig glad i skogen og vinteren. Snøen gir meg ro.

Fredrikstadmarka dekket av vakker nysnø 19. februar 2010

Jeg gikk først en vei jeg kjente og hadde et mål for turen. Men brått tog skogsveien slutt og delte seg opp i 4 små stier. Skogen gjorde at jeg ikke kjente igjen hvor jeg var. Så jeg valgte en sti og fulgte den. I marka er er det vanskelig å gå seg vill.

Denne stien var nesten litt mystisk. Dessverre dugget linsa på telefonen, så det er litt uklart.

Underveis så jeg masse spor i snøen. Jeg så spor etter små mus, harer som hadde hoppet 2-3 meter i nysnøen, revespor løpende etter haresporene. Jeg så også noen store hunde-lignende poteavtrykk, men det var ikke noen fotspor av mennesker i nærheten, så det må ha vært noe annet enn en hund. Jeg lurer fælt på hva slags dyr det kan ha vært.

Etter en drøy times vandring uten å vite hvor jeg var kom jeg til et kjent sted i skogen og det var bare et par kilometer hjem. Opplevelsen jeg hadde i Fredrikstadmarka i dag var herlig og jeg gleder meg til mange og lange turer.

Tidligere i dag var kroppen full av energi. Så jeg tok meg en tur opp til Paulines plass og tilbake. En tur på 1.4 km (med en 400 meters lang bakke, dog) og da jeg kom tilbake var jeg helt tom for energi. Det sa bare PANG, så var alt av energi borte. Dessverre gjensto en trening til før dagen var over. Så nå er siste trening smertefullt gjennomført og en crappy sei-middag fortært og jeg skal nå sove til det er kveldsmat om tre snaue timer.

Håper litt søvn får liv i musklene mine igjen.

Jeg tok meg en lang tur i dag likevel. Gikk en runde på 6,5 km i 20 kuldegrader. Det var ufattelig deilig. Jeg elsker å kjenne kulda bite i ansiktet. Pusten var også fin hele veien. Neste gang ting blir avlyst pga kulde skal jeg spørre om jeg kan få gå likevel.

Jeg gikk i skumringen og det ble helt mørkt halvveis ned i Tora-bakken på vei hjem. Skogen i skumring var  nesten like vakker som den er i gnistrende måneskinn.

Jeg liker følelsen jeg har hatt i kroppen i dag. Jeg bare MÅTTE få slitt meg litt ut og formen har blitt veldig mye bedre enn den var for to uker siden. Kroppen fungerer og jeg klarer å nyte å bruke den. Jeg håper denne følelsen varer. lenge!

I dag skal vi ut på tur i 25 kuldegrader. Det kan bli spennende å se hvor mange som klarer å henge med. Jeg har meldt meg på en utfordrende tur. Jeg er litt spent på hvordan pusten fungerer i slik sprengkulde.

Men først er det foredrag om smerter og mestring av dem. DET kan bli intressant for smerter har man nok av.

Vi hadde en lang pause i aktivitetene. Vi hadde ingenting mellom kl. 1045 og 1445. Så Tone og jeg smurte nistepakke til frokosten og tok frokosten ved Fårekålbenken. Det endte opp med en flott tur på 6,5 km og masse koseprat . Tungsinnet og tungkroppen forsvant også.

Vi gikk også forbi avstikkeren til Himalaya og jeg kjente da at jeg faktisk gleder meg til i morgen. Himalaya og jeg er i ferd med å bli gode venner.

Så hvis du er på Tonsåsen nå og leser dette, så håper jeg du blir med meg i morgen. Tonsåsen har 5 gutte- og 5 jente-truger til utlåns. Jeg håper det er nok. Jeg går fra Tonsåsen kl. 1030. Ta med godt med mat, drikke og pågangsmot.

Det har blitt lite blogging i dag, men her er jeg nå igjen. Dagen i dag har egentlig vært veldig positiv. Vi startet dagen med et veldig interessant foredrag om Kognitiv Mestring. Det dreier seg om å bli klar over hvorfor man reagerer som man gjør i visse situasjoner. Vi lærte noen teknikker for å jobbe oss ut av overspisings-mønsteret.

Jeg fikk ikke vært med på dagens første organiserte trening på grunn av time med primærkontakten, men jeg hadde jo allerede vært 45 minutter på mølle/sykkel, så det gjorde egentlig ikke så mye. Mellom lunsj og middag så hadde vi truge-tur kl. 1345. Jeg benyttet tiden i mellom til å spasere opp til Paulines plass for å skuffe frem benkene ved bredden av vannet. Det er nemlig klarvær i dag og vi er en gjeng som dropper kammerkor-konsert til fordel for en vakker tur til Pauline. Jeg gleder meg som en unge. Jeg gravde også frem bålplassen, så jeg er fristet til å prøve å få tak i litt ved slik at vi kan tenne opp et lite bål der oppe.

Middagen i dag bestod av en veldig deilig fiskegryte med både rød og hvit fisk og reker. Jeg håper vi får oppskriften på den. Den må jeg få laget hjemme (uten rekene da og kun med rød fisk slik at jeg får familien til å spise den).

Det mest positive med dagen er at det er noe som har sluppet taket i kroppen i dag. Hele uka har jeg hatt en tung, sur følelse i musklene mine når jeg har trent, men i dag har den sluppet. Jeg får nå utelukkende gode følelser i musklene når jeg beveger dem. Det er en VELDIG deilig følelse.

Jeg gleder meg til å se snøstjernene igjen. Vi blogges.

Jeg tar bare en kort tur innom bloggen før lunsj. I dag har det vært halvdagstur. Jeg valgte medium-turen som går til Paulines plass. Den ble vel egentlig litt for snau syntes jeg. Kunne gått en omvei for å komme tilbake, men jeg bestemte meg får å gå ned og hente et akebrett og gå opp Torabakken igjen for å ake ned.

DET GIKK FORT! Jeg fikk nesten litt panikk nedover, for det er kaldt ute (-10) og det var helt umulig å puste under aketuren. Jeg fikk seriøs åndenød nedover. Men det var kjempemorsomt likevel. Det blir nok flere aketurer i den bakken.