Krympebloggen

Jeg klarte det i dag også. Turen  opp fjellet gikk i dag på 1 time og 45 minutter. Dvs halvparten av forrige tur. Men de er egentlig ikke sammenlignbare med tanke på forskjellen i mengden løssnø. Sist var det ca. 50 cm snø, i dag var det bare 5. Jeg hadde selskap også. JE ble med opp. Jeg håper det fristet til gjentagelse for han også.

Fjellet var mye mindre skremmende i dag. Jeg tror ikke det skal være noe problem å gjennomføre de 2 siste turene opp. Det eneste som var dumt i dag var at lunsjen som ble servert i kantina visstnok var helt fantastisk. Men 3 brødskiver og et eple på toppen av fjellet var ikke så rent lite fantastisk det heller.

Jeg er stolt av meg selv i dag. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å bare gå til Basecamp i dag, men klarte å gå videre til toppen. Jeg blir stadig overrasket over viljestyrken min.

I dag har galskapen tatt fatt igjen. Jeg får med meg noen mennesker i den også. Nistematen er smurt, termosen fylt med god, varm kaffe og fandenivoldskheten som satt i meg forrige lørdag er på plass igjen. Det bør bli en snillere tur i dag siden stien opp er ferdig tråkket, men man vet aldri. Dagsformen kan være en helt annen enn for en uke siden.

Men jeg blir fryktelig skuffet om jeg bruker lenger tid enn 2 timer og 59 minutter opp i dag. Det er tross alt en mye lettere løype, jeg har trent godt i en uke og vi er flere som kan være med og motivere hverandre. Dette bør bli bra.

Det blir nok ingen videoblogging i dag, men en liten rapport kommer nok til å bli skrevet ved hjemkomst.

Det blir nok også en liten mobilbloggings fra toppen av fjellet.

Det har blitt lite blogging i dag, men her er jeg nå igjen. Dagen i dag har egentlig vært veldig positiv. Vi startet dagen med et veldig interessant foredrag om Kognitiv Mestring. Det dreier seg om å bli klar over hvorfor man reagerer som man gjør i visse situasjoner. Vi lærte noen teknikker for å jobbe oss ut av overspisings-mønsteret.

Jeg fikk ikke vært med på dagens første organiserte trening på grunn av time med primærkontakten, men jeg hadde jo allerede vært 45 minutter på mølle/sykkel, så det gjorde egentlig ikke så mye. Mellom lunsj og middag så hadde vi truge-tur kl. 1345. Jeg benyttet tiden i mellom til å spasere opp til Paulines plass for å skuffe frem benkene ved bredden av vannet. Det er nemlig klarvær i dag og vi er en gjeng som dropper kammerkor-konsert til fordel for en vakker tur til Pauline. Jeg gleder meg som en unge. Jeg gravde også frem bålplassen, så jeg er fristet til å prøve å få tak i litt ved slik at vi kan tenne opp et lite bål der oppe.

Middagen i dag bestod av en veldig deilig fiskegryte med både rød og hvit fisk og reker. Jeg håper vi får oppskriften på den. Den må jeg få laget hjemme (uten rekene da og kun med rød fisk slik at jeg får familien til å spise den).

Det mest positive med dagen er at det er noe som har sluppet taket i kroppen i dag. Hele uka har jeg hatt en tung, sur følelse i musklene mine når jeg har trent, men i dag har den sluppet. Jeg får nå utelukkende gode følelser i musklene når jeg beveger dem. Det er en VELDIG deilig følelse.

Jeg gleder meg til å se snøstjernene igjen. Vi blogges.