Krympebloggen

I dag har familien reist hjem. Den siste uka skal jeg være her uten dem. Da blir det mer fokus på trening og livsstil. Nå er ferien over, på en måte. Denne uka skal jeg bruke til å få trent godt frem til torsdag/fredag. Bør ta et par rolige dager før søndagen og sarperittet.

I går var vi ute på dresintur igjen. Det var stor suksess og kommer nok til å bli et fast innslag de gangene jeg jobber som frivillig på Tonsåsen. Hvis det blir noen flere ganger, da. Vi tråkket oss 1 mil oppover valdresbanen. Planen var å komme oss til Nordsinni stasjon for å spise nista vår der. Den skulle være 8 km fra startpunktet. Så når vi, i følge gps-en til en av de som var med, passerte en gård etter 6,5 km så fortsatte vi. Etter 10 km så fant vi ut at gården måtte ha vært Nordsinni stasjon. Vi snudde og helt riktig, når vi kom tilbake til gården fant vi en nedgrodd perrong hvor vi satte oss ned og spiste nistematen vår. Da vi kom tilbake til dokka stasjon var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

I dag har jeg som sagt blitt etterlatt her oppe i de dype skoger. Jeg holdt en spinningtime i formiddag og fikk svettet godt ut da. Det ble en skikkelig god økt. Deretter holdt jeg et lite foredrag om min prosess. Dagen ble avsluttet med en tur opp på Himalaya. Det er en spasertur på ca. 5 km med en høydeforskjell på ca. 250 meter. Fin tur.

Nå pøsregner det skikkelig her. Det var egentlig deilig å gå tur i pøsende regn.

Nå skal jeg se ferdig Poseidon.

I dag har mage og tarmer oppført seg som de skal igjen og jeg har fått gjort unna en god treningsøkt igjen. Jeg hadde en 45 minutters spinning-økt og følte meg i toppform hele veien. Det var en god følelse og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang med treninga igjen. Jeg har ikke fått unna noen gode og lange sykkelturer og det tror jeg ikke får gjort her heller. Jeg får satse på kvalitet fremfor kvantitet. Jeg mistenker at en tur opp bakkene rundt omkring her er ekstremt god trening. Det blir å kjøre noen kilometer “på terskel” som det heter på fagspråket. Det  betyr at pulsen min i bakker ligger på 85-90% av min teoretiske maxpuls og det går ikke an å få den lavere. Klarer jeg å sykle opp de lange bakkene her med den pulsen så tipper jeg treningseffekten av det vil være EKSTREMT god.

På onsdag er vi tre stk som skal sykle fra Bagn opp til Tonsåsen. Det er en strekning på 10 km. ca. 6 km av disse km er BRATT oppover. minst 3 km av dem er på over 10% stigning. Jeg er utrolig spent på hvordan den turen vil bli. Jeg grugleder meg noe fryktelig. Klarer jeg den turen fint så kommer jeg til å prøve meg på turen til Dokka og opp igjen. Det kan bli en spennende tur. Det er praktisk talt stigning hele veien fra Dokka og der det virkelig begynner å gå oppover er det én bakke som er ca. 13 km lang. Den er en del slakkere enn de andre men lengden gjør at den nok blir forholdsvis hard.

Uansett: Jeg er i gang med trening igjen og det er jeg utrolig glad for. Jeg har gått nesten en hel uke uten å trene nå og det kjente jeg på både humør, kropp og sjel. En god økt på spinningsykkelen var nok til å få meg ut av min depressive tilstand.

Jeg har vondt. Jeg har vondt. Jeg har vondt.

Jeg har vondt i kroppen min. Fallet på rulleskøytene på lørdag har nok satt mer spor enn jeg først trodde. Venstrehånda har fått seg en real smell. Det kjente jeg da jeg syklet til stasjonen i dag. Jeg kjente det ennå bedre under treninga i dag. Benkpress og skulderpress var rett og slett ikke mulig å få gjennomført i dag på grunn av hånda.

I tillegg har jeg veldig vondt i samtlige ribbein på ryggen. I dag kom jeg på hvorfor. Jeg har en slik liten “pølseryggsekk”. Den er helt flat og har areal omtrent som et kneipbrød. Oppi denne hadde jeg ei halvlitersflaske med vann. Da jeg falt landet jeg flatt på ryggen og kjente at flaska hadde veldig lyst til å bli en del av ryggsøylen min. Så ribbeina mine har nok fått seg en real smell i fallet også.

Men jeg bekymrer meg egentlig ikke over smertene. Hånda er vond, men jeg har full bevegelighet, så det går nok over. Ribbeina kjennes også mest ut som ekstrem stølhet, så det er nok noe muskulært som gir seg etter et par dager. Håper jeg da.

I mellomtiden fortsetter jeg å trene og kose meg inntil smerten begynner å miste grønnfargen. I dag har jeg hatt ei trippeløkt og klart å gjennomføre nesten alt. Det var de to ovennevnte øvelsene jeg måtte gi opp. Ellers så gikk treninga greit. Nå skal jeg ha “fri” frem til torsdag. Dvs bare lett restitusjons- og kondis-trening i form av sykkel til stasjonen og kanskje en småtur eller to på rollerblades.

I dag fikk jeg tatt meg en tur innom treningssenteret på jobben på vei hjem. Det var faktisk ganske deilig å trene innendørs igjen. Jeg fikk virkelig svettet ut masse grums i dag også. I flere betydninger av frasen. Hver eneste kvadrat-centimeter av T-skjorta var gjennomvåt og jeg hadde en deilig følelse i kroppen da jeg var ferdig.

Siden den ene ergometersykkelen er ødelagt så måtte jeg ta den første halvtimen på spinning-sykkelen. Jeg mener forøvrig fremdeles at spinningsykler er tortur-redskap, men min nyinnkjøpte sykkelshorts gjorde det bedre. Men jeg er litt masochistisk av meg, så det er ikke utenkelig at jeg en dag om ikke så altfor lenge begynner med spinning.

Etter den halvtimen var ergometer-sykkelen ledig igjen og jeg tok neste halvtime på den. Syklet på 200 til 250 watts belastning og fikk kjørt meg skikkelig. Etter dette avsluttet jeg med 30 minutters lett styrketrening på overkroppen. Det er lenge siden jeg har trent styrke og er nok noe jeg bør gjøre oftere. Jeg har jo muligheten til det 3 ganger i uka men det er lenge siden jeg har hatt noen fulle arbeidsuker nå. Det blir litt langt å reise fra Rolvsøy til Oslo for å trene på dager jeg ikke er på jobb. Men nå ser det ut til at jeg ikke skal bli hindret fra å dra på jobb på en stund med unntak av et legebesøk.

Nå er det helg og jeg skal kose meg i helgen. Men ikke for mye. Vekta i dag tidlig viste at jeg bare er 1 kilo unna en ny barbering og det hadde vært veldig deilig å få raket av seg ansiktspelsen nå.

God helg, alle sammen.

Rett før middag i dag hadde vi spinning. Jeg har vært på spinning én gang hjemme i Fredrikstad og hatet det. Jeg har nå hatt 4 spinningtimer her på Tonsåsen og begynner faktisk å like det veldig godt. I dag klarte jeg faktisk å reise meg opp 11 av de 12 gangene man skulle. 11 reisninger på en time er personlig rekord og jeg har planer om å klare den 12e neste gang jeg skal “ut på tur”.

Spinning er gøy. Slitsomt, men gøy!