Krympebloggen

Nå sitter jeg på toget på vei hjem til Fredrikstad. Det har vært et flott opphold på Tonsåsen og jeg er utrolig glad for at jeg fikk denne muligheten. Enda bedre er det at jeg har fått delt Tonsåsen med familien min også. Nå har vi et felles forhold til stedet.

Uka etter at familien har dratt har foregått litt i et vakuum. Det ble veldig ensomt og jeg følte meg forlatt på så mange måter. Familien dro på søndag. Så dro Tour de France-sirkuset. Så kom tirsdag og onsdag hvor alle mine nye, flotte, fantastiske venner dro hjem. Det ble nesten litt for mange avskjeder men jeg var forberedt på det. Jeg håper å opprettholde kontakten med så mange som mulig av disse flotte menneskene.

På onsdag kom det dog nye mennesker og jeg rakk å få god kontakt med flere av dem før jeg dro i dag. Oppholdet ble avsluttet av et foredrag om min prosess. Det ble en veldig sterk opplevelse for meg. Foredraget hadde jeg god kontroll på men alle tilbakemeldingene som kom etterpå var helt fantastiske. De satt rett i hjertet mitt og gjør at jeg nå drar hjem sterkere enn det jeg var i dag tidlig.

Takk alle sammen. Takk for at dere har gjort dette til en uforglemmelig sommer for meg.

I dag har jeg vært ute og kost meg på sykkelen igjen. Jeg syklet ned til Bagn. Det gikk kjempefort og jeg hadde det kjempemorsomt. Men så skulle jeg snu og opp igjen. Det er blytungt å sykle så bratte bakker på sykkelen min. Jeg sykler på utveksling 39×25, noe som betyr at det letteste giret mitt er når det er på 39 tenner på tannhjulet foran og 25 tenner på tannhjulet bak.  For å få glede av klatringen med den kroppsvekta jeg har nå bør jeg, etter å ha forespurt internett litt, ha 27 tenner på den største skiva bak. Eller kanskje enda lettere?

Det er i hvertfall sikkert og visst at slik det er nå så er ikke jeg og sykkelen min noe godt klatre-team. Men jeg kom meg da opp. Jeg brukte 1 time og 7 minutter fra Bagn og opp. Når jeg kommer hjem er også bakkene noen helt andre, så sykkelen duger nok en god stund ennå.

Her er dagens økt

I dag har familien reist hjem. Den siste uka skal jeg være her uten dem. Da blir det mer fokus på trening og livsstil. Nå er ferien over, på en måte. Denne uka skal jeg bruke til å få trent godt frem til torsdag/fredag. Bør ta et par rolige dager før søndagen og sarperittet.

I går var vi ute på dresintur igjen. Det var stor suksess og kommer nok til å bli et fast innslag de gangene jeg jobber som frivillig på Tonsåsen. Hvis det blir noen flere ganger, da. Vi tråkket oss 1 mil oppover valdresbanen. Planen var å komme oss til Nordsinni stasjon for å spise nista vår der. Den skulle være 8 km fra startpunktet. Så når vi, i følge gps-en til en av de som var med, passerte en gård etter 6,5 km så fortsatte vi. Etter 10 km så fant vi ut at gården måtte ha vært Nordsinni stasjon. Vi snudde og helt riktig, når vi kom tilbake til gården fant vi en nedgrodd perrong hvor vi satte oss ned og spiste nistematen vår. Da vi kom tilbake til dokka stasjon var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

I dag har jeg som sagt blitt etterlatt her oppe i de dype skoger. Jeg holdt en spinningtime i formiddag og fikk svettet godt ut da. Det ble en skikkelig god økt. Deretter holdt jeg et lite foredrag om min prosess. Dagen ble avsluttet med en tur opp på Himalaya. Det er en spasertur på ca. 5 km med en høydeforskjell på ca. 250 meter. Fin tur.

Nå pøsregner det skikkelig her. Det var egentlig deilig å gå tur i pøsende regn.

Nå skal jeg se ferdig Poseidon.

I dag har vi virkelig hatt det gøy. Jeg begynte dagen med å være vikar for spinning-instruktøren som var syk i dag. Jeg fikk rask opplæring og bestemte meg for å sykle gjennom programmet en gang selv før jeg skulle instruere andre. Det var et 30-minutters program, så jeg fikk gjort unna 1 klokketimes spinning før lunsj.

Etter det bestemte familien seg for å dra på Dresin-tur. Som sagt så gjort. Her er noen bilder fra den turen:

Klare for tur. En spent gjeng.

Lenge siden det har gått noe tog her, ja.

Fotografen fotograferer og motoren tråkker (men fotografen tråkket også godt på, da).

Kjekt med litt raske karbohydrater når man er aktiv.

Prinsessa hadde en lett reise.

Vel tilbake på Dokka stasjon fant vi en rasteplass for å innta deilige kyllingpølser.

Gårsdagen var nesten PC-fri. Så jeg unnlot å blogge også. Jeg hadde planlagt å være med på spinningtimen i går ettermiddag men den ble flyttet til formiddagen, så den gikk jeg glipp av. Så jeg bestemte meg for å sette meg selv virkelig på prøve opp en av de bratteste bakkene i nabolaget. Jeg syklet først en runde på ca. 2,5 mil ned til Etna familiecamping og inn til Bruflat nede i dalen. Det var i Bruflat stigningen startet. Før det gikk det nedover, bortover og noen små, slake stigninger. Men i Bruflat går det bare rett opp til Tonsåsen. Derfra stiger man 360 høydemeter på 3.7 km. Det er en stigning på 9,7%.

Det var blytungt fra første tråkk. 200 meter opp i bakken var jeg nær ved å plukke opp telefonen og ringe hentebil. Men da fant jeg ut at det å variere mellom å sitte og stå på sykkelen faktisk er en måte å “hvile” på. Så jeg kom meg faktisk 1 km opp i bakken før jeg måtte av sykkelen for første gang. Jeg har ALDRI før opplevd noe så bratt. Herfra og opp ble pausene hyppigere. Det gikk vel ca. 400-500 meter mellom hver pause og pausene varte ca. 1-2 minutter. Hjertet banket så jeg neste fikk whiplash, huden kokte og etter 2,5 km var jeg sikker på at at dette aldri kunne gå bra. Men så tittet jeg på kartet (google maps) og så at jeg jo faktisk hadde kommet meg mer enn 2/3 av veien opp. Problemet var bare et her ble det enda brattere, men jeg bestemte meg likevel for å ikke gi opp.

Jeg satte meg på sykkelen igjen og tråkket enda noen hundringser oppover før neste pause. Da endret motivasjonsfaktoren seg. Da begynte jeg nemlig å høre bilene fra Riksvei 33 og visste at jeg snart var på toppen. Jeg speidet etter veikrysset på toppen rundt hver eneste sving og omsider var det der. Jeg følte en enorm selvtilfredsstillelse og jublet inni meg. Dette var stort og ga mersmak. Jeg skal gjøre et forsøk på å få klatret opp denne bakken 2-3 ganger pr. uke mens jeg er her. Jeg har lyst til å prøve meg på bakken fra Bagn og opp også, men den er over dobbelt så lang og enda brattere på enkelte steder.

Jeg overrasket meg selv i går. At jeg var så sterk i både kropp og hode visste jeg ikke om meg selv.

Før jeg begynte på denne bloggingsen tenkte jeg at “vi har jo ikke gjort noe i dag”. Etter å ha tenkt meg om så har dagen faktisk vært veldig begivenhetsrik og fin. Jeg oppsummerer kort og legger inn noen bilder som er klare i sin tale over hvor fin dagen har vært.

1. Gått tur med Tonsåsen-gjestene.
2. Bade- og ro-tur med familien.
3. Geocaching med familien.

Bilder:

Konemor fikk sin egen båt. Fantastisk flott kone i fantastisk flotte omgivelser.

Jeg fikk med meg en gjest i båten.

På vei tilbake tok vi en tur på togskinnene. Enten er toglinja nedlagt eller så hadde vi flaks når det ikke kom noen tog.

Den kuleste og største cachen vi noensinne har tatt. Utbygget bak Charlotte ER faktisk cachen. Jeg har hatt lyst til å ta denne i evigheter.

Som kontrast så fant vi en nanocache ved en kirke. Jeg holder faktisk cachen i hånda.

I dag tok Charlotte og jeg med oss tre andre på tur til Himalaya. Det var en fin tur, men begynte å pøsregne da vi var på toppen. Men sommerregn er godt og varmt så det var ikke så ille. Det som var litt slitsomt var at jeg hadde tatt på meg noen sko som overhodet ikke var komfortable. Jeg fant dem i kjelleren tidligere i uka og tenkte at det var fine tursko å ta med seg. de er vanntette, har gode spor under og ser fine ut. Etter å ha gått 2 km husket jeg hvorfor de havnet i kjelleren. De er for små. Så tærne mine stanget i tuppen av skoene hele veien og jeg fikk fryktelig vondt i føttene etter hvert. Det gjorde at jeg gikk anstrengt og ble utrolig stiv og støl i beina. Gårsdagens bakkesykling og morgenens joggetur hjalp nok heller ikke til. Så jeg håper jeg ikke stivner mer. Da kan det bli vanskelig å bli med på tur i morgen. Men i verste fall får jeg hive meg på den lette turen.

I morgen får jeg vite hva min rolle her oppe skal være i disse tre ukene. Jeg lurer fælt på hvilke planer de har for hva jeg skal bidra med. Spennende blir det uansett.

Resten av dagen har gått med på å slappe av. Vi har vært en tur i boblebadet og bastua, men utover det har vi bare sløvet. Søndagsløvet. Det er deilig det også.

Jeg våknet som vanlig kl. 0530 i dag tidlig. Da skjer det INGENTING her, så jeg bestemte meg for å gå en tur opp til Nøkletjern og ta meg et bad. Så jeg tok på meg badeshortsen, ei t-skjort og joggesko og gikk ut. Plutselig var det noe som fortalte meg at jeg skulle prøve å jogge. Også gjorde jeg det. Startet stoppeklokka i bunnen av Torabakken og løp opp så langt jeg orket. Det var et godt stykke over midten. Der stoppet jeg og hentet igjen pusten og løp resten opp. Gjorde unna bakken på 2 minutter og 30 sekunder. 20. januar brukte jeg 19 minutter. 17 februar brukte jeg 12 minutter opp. Det kan virke som om jeg har blitt i litt bedre form det siste halvåret.

Da jeg kom opp til Paulines plass møtte jeg et fantastisk skue. Sola hadde nettopp truffet Himalaya. Siden jeg ikke klarer å beskrive det så tok jeg et bilde. 5 minutter etter at dette bildet var tatt svømte jeg rundt ute i vannet og storkoste meg.

Paulines plass i morgensola

Etter at badet var over satte jeg meg på pengen og funderte over livet en liten stund før jeg jogget hjem på jernbaneskinnene bort til Nystulen og ned Riksvei 33. En perfekt start på søndagen. Håper bare meteorologene tar feil angående regnet i ettermiddag slik at vi kan nyte naturen hele dagen i dag også.

Vi startet fra Fredrikstad kl. 1015 i formiddag og ankom Tonsåsen kl. 1400. Turen gikk radig unna uten for mange pauser. Vi fikk utdelt nøkkelen til leiligheten vi skal bo i under oppholdet og ble veldig positivt overrasket. Det er en flott leilighet og vi kommer nok til å storkose oss her.

Etter å ha vært i Aurdal og handlet inn nødvendigheter tok fruen seg en blund mens Charlotte og jeg gikk opp til Paulines plass for å teste ut vannet i Nøkletjern. Det var bra temperatur i vannet men ikke spesielt behagelig å gå ut i vannet. Det var veldig steinete bunn og jeg kommer nok til å bruke Crocsene mine som badesko her oppe. Litt upraktisk hvis jeg skal svømme litt, men det finner vi vel en løsning på. Det var plagsomt mange insekter der også men det må man jo bare lære seg å leve med.

Turen tilbake tok vi via jernbaneskinnene til gamle Valdresbanen. Det er utrolig synd at en så fin togstrekning er nedlagt. Vel nede ved senteret lette vi forgjeves etter sauene. Vi hørte bjellene men klarte ikke å finne dem. Etter middagen og en omvisning på senteret for fruen klarte de to snuppene mine å finne sauene mens jeg gjorde meg klar for en liten tur på sykkelen. Jeg hadde bestemt meg for å teste bakkeformen.

Bakkeformen var overraskende bra. Jeg tilbakela 145 høydemeter fordelt på 5.6 km og følte meg ikke spesielt kjørt. Det lovte godt og jeg gleder meg på å gripe fatt på lengre turer. Utsikten man får når man sykler her oppe er god nok inspirasjon og belønning. Se bare på bildet til venstre. Det tok jeg på toppen av dagens bakke. Noe som beskriver dagens tur godt var at jeg brukte 20 minutter opp på toppen og 7 minutter ned igjen. Topphastigheten var på 79.7 km/t. På et punkt holdt jeg altså fartsgrensen nedover bakkene mot Tonsåsen. Det var gøy og er vel på grensen til ekstremsport? I morgen står en tur til Himalaya på planen mellom frokost og lunsj. Holder været oppe så kan det hende det blir en ny sykkeltur på ettermiddagen. Tror jeg kan få unnagjort en veldig god treningsperiode fremover nå samtidig med at jeg blir mange erfaringer rikere i min rolle her oppe. Dette er en flott måte å tilbringe ferien på.

Nå sitter vi i bilen på vei til Tonsåsen. Jeg er utrolig spent på hvordan stedet ser ut om sommeren. Det sies at sommeren på Tonsåsen skal være helt fantastisk og det betviles ikke. Jeg håper vi gjenoppdager magien fra da jeg var der i vinter. Den har jeg nemlig utrolig lyst til å dele med familien min.

Vi har vanligvis pizza-dag på lørdag hjemme hos oss, men denne gangen valgte vi å flytte den til fredag. Hjemmelagd pizza er nok ikke mulig å få kost seg med på Tonsåsen så det ble en siste lille utskeielse på tre uker. Men det skal bli godt å komme opp og få fokus på riktig mat igjen. Det er nemlig det jeg har slitt mest med. Jeg har klart å spise noenlunde riktig men de siste ukene har det vært utrolig vanskelig. Nå får jeg en liten boost igjen på det området. Kanskje familien blir hekta på Tonsåsen-mat også.

Jeg blogger nå fra bilen, så jeg får nesten avslutte nå. Så sant jeg kommer meg på nett så blir det minst en bloggings hver dag. Skal skrive et lite referat fra hver dag.