Kjenner at jeg nå begynner å bli en erfaren “fat camper”. Man gjør det man må og sløver for resten. Tidligere var man litt streber og trente alt for mye. Nå blir det mer sånn at man legger seg på et treningsnivå man kan klare å leve med i hverdagen. Det vil være dumt å komme totalt utslitt hjem fra et rehabiliteringsopphold. Faktisk helt stikk i mot hensikten med greia.
I morgen blir det én ekstra trening på morgenen og to obligatoriske og ferdig med det. Jeg har gjenoppdaget kabalen, så jeg får da tiden til å gå likevel.
