Krympebloggen

I dag var det veiedag igjen. Det var 6 nye kilo ned, 11,2 totalt. Jeg har nå med andre ord lagt igjen nesten 23 pakker med margarin i skauen her i Etnedal. Ufattelig deilig følelse å se 150.4 på displayet.

Før jeg dimmiterer herfra er jeg slank nok til å leke med Wii Fit.

Annika: Vi skal ha tilbake Wii fit-en vår.

I helgen skal jeg hjem til familien. Det kan kanskje virke unødvendig å reise hjem helgen før jeg skal hjem, men jeg savner familien så mye at jeg bare må. Det er både morsdag og Valentindag på søndag og det vil jeg ha sammen med familien. Jeg må rett nok dra tilbake igjen på formiddagen, men alt er bedre enn ingenting.

Men jeg reiser jo hjem med litt indre konflikter, da. Jeg har truffet så mange mennesker jeg har blitt veldig glad i her oppe og jeg mister jo et par dager sammen med dem. Onsdag drar vi tilbake til hvert vårt og møtes ikke igjen før til oppfølging om et år igjen. Noen ekstra gode venner har man jo fått og kommer til å møte, men hverdagen tar fort et solid grep og vanskeliggjør å holde kontakten. Heldigvis lever vi i den elektroniske tidsalderen. Akkurat nå er jeg veldig glad for at jeg bukket under for presset og registrerte meg på facebook i fjor.

Men familien min vinner any time. Under oppholdet her har jeg innsett hvor mye jeg setter pris på familien og hjemmet mitt. Jeg er totalt, komplett avhengig av dem for å leve.

Margrethe, Charlotte og Maiken: Dere betyr alt for meg!