Krympebloggen

I dag hadde jeg årets første langtur på rulleskøytene. Turen gikk fra Rolvsøy til Ørebekk. I følge GPS-en ble turen på 11 km. Ikke så langt i og for seg, men med en puls på 90-95% av max hele veien så var det en tur med utrolig stor effekt.

Men tittelen på dette innlegget lover noe annet enn en vanlig, kjedelig beskrivelse av en treningstur. For de som er kjent i Fredrikstad så skulle jeg over fotgjenger-feltet ved Hassingen under gangbrua. På østsiden av Rolvsøy-veien. Der er det helt umulig, selv til fots, å se om de kommer noen biler før man faktisk er ute på zebra-stripene. Stort sett er bilistene der også oppmerksomme på dette og er veldig forsiktige. Men i dag kom det en bil i full fart der og jeg hadde ikke sjanse til å stoppe på andre måter enn å hive meg ned. Så jeg gikk rett på ryggen rett foran bilen som heldigvis klarte å stoppe. Jeg sørget også for å falle sånn at de hadde klart å unnamanøvrere om nødvendig. Jeg kom meg forholdsvis elegant på beina igjen og stirret olmt på sjåføren. Hun var fullstendig klar over sin tabbe og mimet “unnskyld”. Jeg ga henne derfor et smil og tommelen opp for å signalisere at jeg var OK og at hun var tilgitt.

Heldigvis hadde jeg funnet frem alt av beskyttelsesutstyr og tror faktisk at både albubeskyttere og den håndleddsbeskyttelsen jeg fant reddet meg fra å skade meg selv i dag.

Når jeg hadde kommet frem til Ørebekk, hvor det selvsagt hadde blitt lagt ut en ny cache å ta, så kom familien etter. Vi skulle hente fjortisen i Saltnes. Der fikk jeg konemor til å ta et bilde av meg fullt utstyrt for å bedrive min favoritt-trening. Her er bildet:

Meg på rulleskøyter etter årets første langtur 2010

I fjor kjøpte jeg meg noen dyre, fine Rollerblades. Mine gamle var utslitt og det var ikke mulig å få kjøpt deler til dem. Intensjonen var å begynne å trene i fjor. Men så ble det sånn og slik atte det ble med en liten tur ute på plassen før rulleskøytene ble plassert på boden hvor de har blitt stående siden. På mandag fant jeg dem frem og spente dem på når Charlotte skulle ut og sykle. Da ble det ikke store treningsturen.

I kveld registrerte jeg at asfalten var fin og tørr igjen og jeg spente på meg skøytene og tok meg en halvtimes tur. Det var ufattelig deilig. Godfølelsen fra min aktive blades-periode fra begynnelsen av årtusenet var tilbake og jeg sitter nå her med en euforisk lykkefølelse. Alt ved rulleskøytene er fantastisk. Følelsen av å rulle bortover, nedover og oppover er nydelig. På slettene og nedoverbakkene får man opp en deilig fart og rulleskøytene lager en lyd som minner om en motor. Den lyden er helt nydelig. Og varmen man får i oppoverbakkene når hele kroppen jobber (går med staver) er veldig god. Den sitter igjen lenge og man kjenner fettet brenne vekk.

Så nå håper jeg sommeren blir varm, lang og tørr sånn at jeg får gått mye på blades. Jeg har nemlig hatt et par stygge fall på våt asfalt, så for min del er dette en aktivitet som er forbehold tørrvær.

• Frokost (0515): 1 tallerken havregrøt med lett blåbærsyltetøy.
• Trening (0555-0620): Syklet til stasjonen.
• Mellommåltid (0830): 1 fullkornsandwich med peanøttsmør og 125 gram Cherry-tomater.
• Lunsj (1130): 1 liten pose familiesalat og 3 kyllinglår.
• Mellommåltid (1545): 1 banan. (Note to self: dette var for lite næring for sykkelturen hjem. Prøve med litt mer mat neste gang)
• Trening (1645-1715): Syklet hjem fra stasjonen.
• Middag (1830): 1 grillet kylling med salat av Crispi, tomat og agurk.
• Trening (1930-2000): Rulleskøyter m/staver. Utrolig deilig å sesong-debutere med favoritt-aktiviteten.