Krympebloggen

Forrige uke, eller rettere sagt slutten av forrige uke var ikke noe bra. Jeg var hjemme med sykt barn på torsdag og fredag og hadde vakt på lørdag og søndag. På torsdagen fikk jeg tatt meg en tur på sykkelen når konemor hadde kommet hjem men etter det har jeg ikke fått trent noe. Når jeg ikke trener noe så sliter jeg også noe fryktelig med å spise riktig. Så helgen har bare blitt helt feil i forhold til kosthold og livsstil.

Men nå er det ny uke, vakta er over og jeg skal ut og sykle med klubben i dag. Det gleder jeg meg til og det skal bli deilig å få dratt i gang kroppen igjen. Forrige uke skrev jeg også om prosjekt tiggersykkel. Det har tatt helt av og det ser nå ut til at jeg sitter med 2 komplette sykler. Den ene er for liten så den må bli delesykkel men da vet jeg i hvertfall at jeg har de delene jeg trenger. Hittil har jeg mottatt girvekslerne og 2 hjul. På onsdag får jeg delesykkelen. Så da er det bare å vente på ramma så kan jeg begynne å bygge gromsykkelen. Jeg håper jeg får begynt å sykle i skogen nå i høst.

Det fristet nemlig veldig å sykle Birkebeinerrittet da jeg så sendinga på TV på lørdag. Jeg er kanskje litt smågal som syntes det så morsomt ut med kulde og gjørme. Det får heller stå sin prøve. Bedre å være smågal og lykkelig enn normal og ulykkelig. Jeg har aldri hatt problemer med å bli sett på som unormal. Jeg fikk skikkelig flashback til min deltagelse i Birken i 2001. Det var en frustrerende, irriterende, smertefull og ikke minst rasende festlig opplevelse. Det vil jeg oppleve igjen og jeg gleder meg allerede til å sykle sammen med Team BMI 40+ neste år.

Jeg beklager dårlig blogging i helgen som var. Det skal ikke gjenta seg. I dag er jeg tilbake på stien igjen.

Nå har jeg fått ristet av meg gårsdagens skuffelse og ser fremover igjen. Det er faktisk deilig å kunne være sur og gretten noen timer etter en slik skuffelse. Familien er også forståelsesfulle så da har det gått greit å riste av seg skuffelsen og legge planer videre. Tidligere ville noe slikt ha sendt meg rett i avgrunnen hvor jeg hadde satt meg til for å trøstespise. Jeg har nå fått bekreftelsen på at jeg virkelig har fått til å gjøre endringer i hodet mitt, for det første jeg gjorde når jeg hadde nett-tilgang igjen var å starte leting etter et nytt avslutningsritt for sesongen. Jeg har lenge hatt lyst til å sykle turrittet i Oslo Sykkelfestival men det kolliderer med et privat arrangement som jeg må, vil og skal være med på. Dette var det eneste turrittet jeg fant i høst så jeg sutret litt på forumet på terrengsykkel.no (som også har racer-entusiaster) og fikk der tips om Femsjøen rundt i Haldenstraktene. Så nå er jeg meldt på der og starter 25. september. Det er en drøy måned unna og jeg har dermed atter en treningsperiode foran meg på sykkelen. Jeg tror jeg skal kompensere med en del alternativ trening også i denne perioden i form av rulleskøyter, svømming og styrketrening.

I nettutgaven av Fredriksstad blad skrev de en artikkel om meg. Dette var en oppfølgingsartikkel fra det de skrev i vår. Den står på trykk i papirutgaven i dag også. Noen faktafeil er det i artikkelen. Disse har forplantet seg fra artikkelen i vår, men essensen i det er riktig. Jeg har for eksempel “bare” gått ned 54 kilo i ren tyngdekraft men tar man med økningen i muskelmasse så er ikke de 66 kiloene de nevner så langt unna sannheten. Det som gleder meg mest med artikkelen er at de har laget et eget avsnitt om Team BMI 40+. Jeg har nemlig møtt litt veggen på den og vet ikke helt hvordan vi skal få utviklet Teamet videre. Forhåpentligvis er det noen som vil være med eller har noe å bidra med (sponsormidler eller støtte i en eller annen form) som leser artikkelen og tar kontakt. Jeg håper og drømmer om at Team BMI 40+ en dag skal være noe ALLE har hørt om og at vi skal være frontfigurer som øker forståelsen for hvordan det er å være kronisk syk av overvekt. Det ER nemlig ikke “bare” å spise mindre og trene mer. Det er så mye mer som spiller inn og det er det ekstremt få som forstår både i helsevesen og blant folk flest.

Så dagen i dag er ganske god. Jeg kjenner at den har sprøytet inn masse energi i meg og pågangsmotet og kamplysten er tilbake. Den har vært veldig av og på i det siste og når den er på har den vært litt halvhjertet. Nå sitter den dønn fast i hjertet og jeg er klar for å kjempe for både meg selv og andre tjukkaser der ute. Har dere noe å si, bidra med, kritisere, osv så ikke nøl med å ta kontakt. Enten som en kommentar i bloggen eller som privat epost via kontakt-skjemaet.

Før trøstespiste jeg. Nå trøstesykler jeg. Tror det er litt sunnere. Jeg la mitt siste ritt for sesongen ende slik det endte i dag, så jeg lette etter et nytt ritt på terminlista. Det ene turrittet jeg fant på østlandet var Oslo sykkelfestival 12. september. Dette kræsjer dessverre med andre planer som ikke kan avlyses. Etter å ha frustrert litt på et sykkelforum fikk jeg tips om femsjøen rundt 25. september. Dette stod som et VC (Veteran Cup)-ritt i terminlista, men så viser det seg at det der også er tur- og trimklasser.

Så jeg har meldt meg på dette som et trøsteritt. Det er ca. 100 km langt og vil bli en fin avslutning på sesongen. Det går i Halden. Gleder meg allerede.

I lang tid nå har jeg gått og gledet meg til Kråketråkken. Det har vært rittet hvor jeg virkelig skulle utfordre meg selv og enten kjøre meg helt ned i kjelleren eller klare å henge med til mål. Jeg har gjort alt riktig. Trent riktig de siste ukene før rittet, spist riktig og jeg har eksplosivt full av energi de siste 2-3 dagene. I dag tidlig var formen på topp og jeg kunne ha løpt opp Galdhøpiggen på en halvtime. Slik føltes det i hvertfall.

Så dro vi til Rygge kirke da. I god tid før rittet. Jeg fikk utdelt startnummer, chip og fikk pratet med en del koselige mennesker. Flere fremmede stoppet meg og sa de hadde lest bloggen min. Det var utrolig koselig. Været var topp og jeg var kjempeklar og gira for å prøve å gjøre det bra i dag.

Så skulle jeg varme opp da. Jeg tenkte jeg skulle ta et par runder rundt den lille “byllen” på løypa på kartet. Den er vel på 5-6 kilometer så et par runder hadde blitt ca. en mils oppvarming. Halvveis ut på denne runden kom jeg til en veistrekning med masse jord på. En bonde hadde nylig vært ute på jordet og spredd masse jord og tydeligvis annen dritt ut over veien. For et par hundre meter etter å ha passert denne veistrekningen kjente jeg en urovekkende bankelyd i bakhjulet. Jeg hadde punktert og det allerede på oppvarminga. Mens jeg stod i veikanten og skiftet til (min eneste) reserveslange passerte mange andre som var ute i samme ærend og hadde selvsagt MASSE koselige kommentarer.

Jeg sjekket innsiden av dekket og fant ikke noe rusk der så jeg satte inn den nye slangen, pumpet opp dekket og syklet til startområdet for å få pumpet skikkelig med luft i dekket med fotpumpa jeg har i bilen. Jeg ville ikke rekke en runde til så jeg tok meg etter hvert rolig bort til start og stilte meg opp sammen med Roger fra Team BMI 40+ og et par andre kjente. Rett før start hørte jeg en velkjent suselyd i bakhjulet og det var urovekkende mykt. Ny punktering. Tydeligvis var det noe rusk eller et hull i dekket som jeg ikke hadde oppdaget under første punktering.

Alle reservedeler var oppbrukt, lappesaker hadde jeg ikke og starten var ikke gått, så etter å ha bannet meg ferdig så ruslet jeg bort i målområdet og leverte inn chipen og fortalte slukøret at jeg måtte bryte.

Så dette var ingen god opplevelse. Tvert i mot så blir jeg kjempesint bare av å skrive om det her nå, så jeg orker ikke å skrive mer om det nå. Sier meg ferdig med blogging for i dag. Nå skal jeg snart til sengs for å starte på en ny og forhåpentligvis bra uke.

Som jeg har skrevet tidligere så skal jeg sykle ritt i dag igjen. Kråketråkken er en rundløype på 24 km som sykles 3 ganger. Har dere lyst til å følge meg på Endomondo så legges det ut linker på Facebook og twitter når jeg starter loggingen. Er du min facebook-venn så ser du linken der ca. kl. 11. Er du ikke min venn på Facebook så kommer linken ut i twitter-feeden min også. Denn finner du her.

I morgen er det altså nytt sykkelritt. Det er det siste sykkelrittet jeg har planlagt for 2010. Jeg er litt impulsiv så det er ikke utenkelig at jeg spontant utvider sesongen om innfallet skulle komme, men hovedoppgaven når jeg er ferdig med morgendagens ritt er å fokusere på vektnedgang og livsstil igjen. Det blir litt annerledes fokus når man skal trene hardt og mye. Men fra mandag er det tilbake til lavkarboen, stasjonsykling og tre treningsøkter i uka. Slik hverdagen skal være med andre ord.

Men så til Sarperittet da. De siste sykkelturene mine har vært skikkelige AHA-opplevelser. Jeg har syklet fortere på lange avstander enn noensinne før. En tur på fem mil er unnagjort på godt under 2 timer. Den raskeste femmila har hatt en snitthastighet på 27 km/t. I tillegg har jeg syklet disse turene uten en eneste pause. Har måttet stoppe og justere litt på utstyr men det har vært gjort på få sekunder før jeg har vært på sykkelen og i full gang igjen.

Dette har gjort at jeg har endret målsetningen min for Kråketråkken. Hittil har målet vært å gjennomføre, ha det morsomt og ikke komme sist. Men med rittets art har jeg lyst til å prøve å henge på hovedfeltet. Det sies at man skal få en mye billigere reise om man ligger i felt og det har jeg lyst til å prøve meg på i morgen. Rittet er i praksis pannekakeflatt og kort så det blir nok høy fart. Det blir spennende å se om jeg klarer å henge med.

Hvis noen har lyst til å stille seg i veikanten og heie litt så er dette løypa som skal sykles tre ganger i morgen:

Nå har jeg kommet meg inn i en god rutine igjen. Jeg har spist veldig bra de siste 2 dagene og i dag har jeg fått inn en treningsøkt også. En god treningsøkt som dessverre ble litt for kort på grunn av teknisk trøbbel med sykkelen. Jeg hadde egentlig tenkt å sykle et par mil til men det røk en eike på bakhjulet, så jeg måtte innom første og beste sykkelbutikk. Etter å ha ventet i over en halvtime på G-sport i Dikeveien, blitt kald, ikke fått i meg restisjonsmat og blitt ganske irritert så hoppet jeg på sykkelen og tråkket bort til Intersport litt lenger bort i Dikeveien. Her tok de inn sykkelen min og lovte å fikse den for meg til i morgen ettermiddag.

Sykkelturen i dag er jeg veldig fornøyd med selv om den ikke ble så lang som ønsket. Jeg endte opp med 54 nydelige kilometer. Jeg storkoste meg hele veien og klarte å holde en hastighet som er ny personlig rekord over så lang avstand. Det morsomme er at jeg nesten ikke følte meg sliten når jeg kom hjem igjen. Det skal bli spennende å se hvor godt jeg klarer å henge med i Kråketråkken på søndag. Jeg har planer om å prøve å henge meg på hovedfeltet så lenge jeg klarer. Det hadde vært morsomt om det varte helt til mål. Men for å være realistisk så skal jeg være fornøyd om jeg ikke blir tatt igjen med en runde av de raskeste. Rittet er 72 km langt og går 3 runder á 24 km. Jeg er så optimistisk at jeg tror jeg skal klare å holde meg 24 kilometer foran vinneren.

Her er dagens tur (klikk på bildet for å se nærmere på treningsøkta i Endomondo):

I dag har jeg tatt skrittet. Jeg har lenge vurdert å melde meg inn i Fredrikstad sykkelklubb og i dag har jeg altså sendt mailen. Jeg venter spent på tilbakemelding om de vil ha meg som medlem, men tidligere mailkorrespondanse tilsier at det skal gå bra. Så da kan det hende jeg starter i Kråketråkken 22. august som medlem i Fredrikstad Sykkelklubb. Det hadde vært gøy.

Som antydet i forrige avsnitt så har jeg også meldt meg på AXA Kråketråkken i dag. det er et ritt som går 3 ganger Larkollen rundt og er på totalt 72 km. Det blir punktum for rittsesongen for min del og starten på oppkjøringen mot neste sesong. Rent personlig så har jeg lagt opp til denne rittplanen neste sesong:

• Enebakk rundt
• Stjernetråkken
• Styrkeprøven Dombås-Oslo
• Sarperittet
• Grenserittet
• AXA Kråketråkken
• Oslo sykkelfestival
• Birken (Evt. Fredagsbirken)

Grenserittet og Birken tilsier at jeg må få skaffet meg en terrengsykkel før neste sensommer/høst. Så jeg får bare begynne å spare. Eller kanske Team BMI 40+ da har blitt så stort at vi kjører på sykler finansiert av sponsormidler hele gjengen? DET hadde vært gøy det.

Jeg håper å få med meg resten av laget på så mange som mulig av disse rittene.

I dag stod altså mitt andre sykkelritt for tur. Egentlig det tredje med tanke på Birken i 2001 men det teller liksom ikke.

I utgangspunktet skulle konemor kjøre meg til start som var på Kalnes videregående skole. Etter en liten sjekk på google maps fant jeg ut at det bare var 7-8 km dit, så jeg bestemte meg for å sykle i stedet. Som vanlig beregnet jeg alt for god tid og var på stedet kl. 0900, altså 1 time og 45 minutter før start. Jeg stilte meg i køen for å få startnummeret mitt og det ble en liten tålmodighetsprøve. Ble stående i kø nesten en halvtime til tross for at jeg var forhåndspåmeldt. Men det gikk jo greit, jeg hadde god tid.

Når jeg hadde fått mitt startnummer satte jeg meg ned for å vente på resten av Team BMI 40+. Mens jeg ventet kom jeg i prat med en fyr jeg ikke vet hvem er. Jeg fikk fortalt litt om Team BMI 40+ og han priset tiltaket entusiastisk. Like entusiastisk som alle andre som faktisk tar seg bryet med å høre på konseptet. Så jeg tror at vi kan få noen sponsorer og støtteapparat etter hvert. Vi må  bare fine noen som vil ta seg bryet med å lytte og har noe å tilby. Etter en liten stund dukket Kim og Tom opp og vi fikk endelig hilst på hverandre. Vi ble enige om å ikke kjøre noen spesiell taktikk, rulle eller noe. Det er noe vi bør trene litt på før vi gjør det i ritt. Etter litt prat, montering av teknisk utstyr for GPS-sporing, startnummer o.l. så begynte startene å gå.

Veteran Cup-klassene startet først i tre puljer kl. 1000, 1010 og 1020 før det var vår tur. Vi fikk litt praktisk informasjon før start og fikk beskjed om at vi ikke måtte kjøre forbi Masterbilen før vi kom ut på riksveien. Det var ikke noe stort problem for den bilen var ute av syne for oss før vi hadde kommet oss over startstreken . Vi begynte i et veldig rolig tempo og dannet fort baktroppen på feltet. Jeg syntes det gikk fryktelig sakte og forklaringen på det er at jeg syklet på racersykkel og de to andre på terrengsykler. Det er som å sammenligne traktorer og sportsbiler. De er ypperlige til hvert sitt formål men utfyller ikke hverandres roller spesielt godt. Da vi kom til Råde og skulle opp bakken fra togstasjonen til Karlshus/råde sentrum måtte jeg bare tråkke på. Racersykkelens letteste gir er omtrent like tungt som en offroadsykkel sitt tyngste.

Ved Rema 1000 i Karlshus stoppet jeg og ventet på dem. Her spiste jeg den ene av de to New Energy-barene jeg hadde med. Opp bakken hadde jeg reist fra dem med 2-3 minutter. Jeg prøvde å holde lav nok fart en stund til. Jeg syntes jeg så de to andre i svingene bak meg frem til første besøk ved matstasjonen i Svinndal. Der stoppet jeg og spiste 2 halve bananer og drakk litt vann. Ikke noe å se til mine nye venner. Jeg trengte også å late vannet, så jeg gikk inn i busken og gjorde nettopp det. Når jeg var ferdig med DET kom de to andre og føk rett forbi matstasjonen. De må ha vært 6-7 minutter bak meg. Beklager, T&K.

Jeg satte meg på sykkelen igjen og tok dem igjen uten å anstrenge meg alt for mye. Tidligere hadde Kim sagt at jeg bare kunne dra av gårde hvis jeg hadde mye energi. Når jeg nå tok dem igjen gjentok Tom denne beskjeden og sakte men sikkert skled jeg fra dem og klarte å riste av meg den dårlige samvittigheten. Det jeg ikke klarte å riste av meg var motvinden. Det virket faktisk som om det var motvind hele rittet men det var ekstra ille på slettene i Våler. Jeg rakk akkurat nå nyte landeveisfølelsen en halvtime før krampetendensene begynte å sette seg i venstre bein. Jeg tror jeg har fått i meg for lite salt før og under rittet så langt. Jeg gikk av sykkelen i Kirkebygda og drakk noen desiliter med sportsdrikke. Sportsdrikk skal forhindre kramper og erstatte en del viktige stoffer som forsvinner ut av kroppen med svetten. Jeg tøyde også legger og lår litt og håpte å bli tatt igjen av de to andre. Etter noen minutter så jeg ingenting til dem så jeg satte meg og tråkket videre. Faktisk mye friskere i beina og ved godt mot. Dette motet ble fort knust av motvinden. Det blåste kraftig i dag og dessverre feil vei mesteparten av tiden.

Det var nå slutt på nytelsen og jeg tok ytterligere en pause i håp om å bli tatt igjen av de to andre for å få noen å dele på motvinden med. I så kraftig vind er det mye lettere å sykle flere sammen. Selv uten særlig øvelse. Men tålmodigheten var ikke den store, så jeg satte meg på sykkelen og begynte å lengte etter min deilige kone og skjønne datter. De hadde kjørt forbi meg ved Missingmyr og jeg begynte virkelig å trenge en god klem fra dem begge. Ved Texnes kjørte de forbi meg (igjen) og stoppet i ei busslomme. Endelig fikk jeg energipåfyll i form av klemmer og prat. Atter en gang håpte jeg å bli tatt igjen men mine kollegaer i Team BMI 40+ var ikke å se noe sted så etter å ha vinket farvel til familien satte jeg meg på sykkelen og tråkket videre.

Etter litt kom jeg til en ganske lang bakke som faktisk var ganske velkommen. I bakker bruker man andre muskler og på andre måter. Dessuten er det mindre motvind i oppoverbakkene. Et stykke opp i bakken stod snuppene mine igjen og jeg ble fotografert på vei opp bakken. Kjekt å ha noen bilder til bloggen og konas scrapbooking. Det begynte nå virkelig å gjøre vondt i beina og det var fremdeles 4 mil igjen. Jeg var altså bare så vidt over halvveis og hadde store smerter i beina etter å ha kjempet mot vinden i mange mil.

Men mitt fandenivoldske hode gir aldri opp. Jeg fortsatte og kom meg tilbake til matstasjonen i Svindal igjen. Her traff jeg familien for siste gang før målgang. Her tok jeg også igjen en gruppe syklister fra Sarpsborg arbeiderblad (SA) og benyttet anledningen til å spørre om jeg kunne henge med dem inn til mål. De sa spøkefullt at det var greit bare jeg la meg foran og dro. Etter noen hundre meter tråkket jeg meg opp i front av gruppa for å følge oppfordringen og bidra med min skjerv. Men fra første tråkk i front havnet de bare lenger bak og ensomheten var atter på plass og skulle være det de siste 2,5 milene. 1,5 av disse var flate og fine, men fy pokker for en motvind. Jeg kjempet mot tanker på å bryte helt til Solli. Da var jeg så nære at brudd-tankene forsvant men i de to lange bakkene som gjenstod var utrolig utfordrende. Krampene banket i begge lår og legger og jeg måtte av sykkelen og riste løs 2 ganger i hver av bakkene. Men jeg unnet meg ikke lenger enn 20-30 sekunders pause fra sadelen noen av gangene. Heldigvis så jeg ingenting til SA-folkene. Det ville vært flaut å bli tatt igjen av dem der.

Omsider fikk jeg kjempet meg opp til Eidet kro og det var derfra bare en liten flat transportetappe inn. Selvsagt med vinden i mot fra høyre. Etter noe som kjentes ut som en 2 mil lang slette svingte jeg inn mot Kalnes og kjente vinden slå meg i ryggen. De siste 700 meterne gikk altså i medvind og jeg suste over målstreken i en stor fart, 4 timer og 13 minutter etter start. I målområdet hadde de begynt å rydde opp og det eneste som manglet var gressballene som blåste rundt på tunet. Men jeg fikk da belønningen min likevel i form av en pin for fullført ritt, en grillpølse i brød, en vaffel og en boks pepsi max. Alt sammen smakte utrolig godt.

I målområdet fikk jeg kommentarer på min merkelige gange mens jeg lette etter en benk å sette meg ned på for å vente på resten av Team BMI 40+. Siden jeg hadde forsøkt å vente på dem før uten hell så regnet meg med å vente en liten stund. Men bare 10 minutter etter at jeg kom i mål selv rullet Kim og Tom over mål i den rekkefølgen. De hadde fått opp farten på slutten da de hadde sett SA-laget foran seg. SA-laget kom seg da også til slutt i mål og jeg klarte ikke å dy meg og måtte bare kommentere at de jo måtte henge seg på når de ber om drahjelp. De svarte med at det ikke var viljen det stod på.

Så jeg har da altså fullført mitt landeveisritt nr. 2. I ettertid må jeg vel si at det gikk greit men smertene og motvinden tatt i betraktning så var dette et tøffere ritt å komme seg gjennom enn Lillehammer-Oslo. I morgen er det tilbake til hverdagen igjen. Ferien er over og hverdagen begynner for fullt.

Da har jeg kommet meg hjem igjen etter å ha gjennomført Sarperittet. Jeg orker ikke å skrive et langt referat nå. Det kommer senere i kveld. Akkurat nå skal jeg sitte i godstolen og nyte at FFK banker Moss på Fredrikstad stadion.

Informasjon om dagens ritt finnes her.