Krympebloggen

På skihytta etter noen kilometer gjennom gjørme 4. september 2010

I dag har jeg syklet Glommastien på den nye, flotte sykkelen min. Det er utrolig morsomt å kunne sykle på annet underlag enn asfalt igjen. Det er kjempemorsomt å cruise av gårde på grusvei og sti og ikke bekymre seg for bilene som passerer alt for nærme. Jeg tror det er terrengsykling jeg liker best. Det kan hende at jeg revurderer neste års rittplan og fokuserer mer på terrengritt. Jeg kommer selvsagt til å sykle noen landeveisritt, men jeg skal nok øke antallet terrengritt. Så får vi se om jeg reduserer antallet landeveisritt.

Jeg må studere litt rittplaner og spørre meg litt rundt men jeg må mer ut i skauen, kjenner jeg.

Jeg kjenner jeg har litt smerter i kroppen etter gårsdagens tur i skogen men det er morsomme vondter. Jeg blir utrolig glad når jeg tenker på hvordan jeg har fått disse vondtene. Personen jeg var for ett år siden og personen jeg er nå er bare så vidt forskjellige. Det er nåtidens Roffe som er den ekte Roffe. Jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg klarte å forfalle og bli i så dårlig stand som jeg var for et år siden. Jeg sverger ved alt som er dyrt og hellig at jeg ALDRI mer skal tilbake dit. Det var en så pyton tilværelse og er ikke noe jeg unner selv min verste fiende (hvis jeg noensinne skulle få noen fiender, da).

Det å suse av gårde på sykkelen er en så vidunderlig opplevelse at jeg ikke vil bytte det ut for noen ting.

For det første så har jeg utvidet navnet på sykkelen de snille folkene på forumet på terrengsykkel.no har donert meg. Den heter nå “Free B 559″. Free B som i “Freebie” og 559 som er prisen sykkelen har kostet meg totalt.

Men i dag har jeg altså beveget meg ut på stien og hørt skogens ro. Det ble min første stitur noensinne. Jeg hadde tenkt å sykle til Skihytta i Fredrikstadmarka med utgangspunkt Steinerskolen på Rolvsøy.

Jeg syklet inn i skauen ved Steinerskolen. 300 meter inn i skauen røyk kjedet mitt. Jeg hadde hatt en forutanelse og hadde tatt med meg kjedekutteren. Jeg fjernet det ødelagte leddet og fikk skjøtet på kjedet igjen.

Turen gikk så videre og jeg kom meg opp til Hatteveien. Der svingte jeg inn i lysløypa for å følge den til Skihytta. Litt inn i Lysløypa så jeg et skilt: “Hansedammen 3 km, Skihytta 6,9 km”.

Jeg bestemte meg for å ta denne omveien og man kan si jeg fikk brynet meg skikkelig på stikjøring med sykkelen. Etter 4,62 km begynte det å gå nedover og for meg var dette veldig teknisk. Brått kilte framhjulet seg fast bak ei rot og bråstoppet. Det gjorde ikke jeg og resten av sykkelen. Jeg traff fjellet på siden og slo høyre side av brystkassa. “Faen, der knakk jeg noen ribbein”, tenkte jeg da jeg lå der på magen. Jeg må ha tenkt det fort for jeg var ferdig med tanken før sykkelsetet traff meg hardt i ryggen.

Jeg reiste meg opp og sjekket kroppens generelle bevegelighet og konkluderte med at jeg ikke hadde skadet noe som helst.

Her er turen frem til fallet: http://www.endomondo.com/workouts/2625312

Så jeg fortsatte da. Det var masse gjørme, masse vann og ganske klissete. Men jeg klarte da å holde meg på beina frem til kjedet røyk igjen 8-9 km senere. Nå begynte jeg å bli litt sur og håpte at kjedet ikke ble for kort når jeg atter en gang fjernet et ledd. Jeg ba også en stille bønn om at jeg skulle komme meg trygt til byen for å få skaffet meg en kjedelås. Jeg er tydeligvis ikke noe flink til å skjøte kjeder. Kjedet ble for kort. Jeg kan nå ikke sykle på de øverste skivenen bak og foran. Men det er meningsløse gir, så det er ikke noe stort problem. Jeg får skaffe meg nytt kjede når jeg har råd.

Jeg hadde det utrolig gøy i skogen i dag til tross for de tekniske problemene. Jeg hadde full kontroll bortover og oppover stein, knauser, røtter, gjørmehull og sump. Når det gikk nedover var nervene i høyspenn men jeg følte da at jeg fikk kontroll utfor etter hvert også.

Jeg er så glad for å ha muligheten til å sykle i skogen. Raceren er hjernedød fartsmorro og jeg har vært svoren landeveissyklist i hele år. Men nå er jeg bifil i forhold til landevei/sti, for dette var gøy. Gleder meg til neste tur allerede.

Her er forøvrig del to av turen:

http://www.endomondo.com/workouts/2626462

Jeg så spor etter flere sykler på turen, så jeg har nok ikke vært alene om å sykle der. Er det noen herfra som har tatt runden om Hansedammen til Skihytta kanskje?

Forrige uke skrev jeg om tiggerprosjektet mitt på forumet på terrengsykkel.no. Jeg har nå mottatt alle delene og har i dag montert sykkelen. Det gikk kjempefint og alt passet helt fint sammen. Noen småjusteringer måtte til men mye mindre enn jeg fryktet. Det er ufattelig at denne sykkelen kun har kostet meg 109 kroner. Jeg her utrolig takknemlig og glad for gavmildheten til folkene på forumet. Nå kommer jeg til å sykle masse i skogen utover høsten og vinteren. Dette er også en sykkel som duger veldig bra på vinterføre, så det blir nok også vintersykkelen min.

Her er vidunderet. Den heter Free B:

Jeg må få skryte vilt og uhemmet av folket på forumet på terrengsykkel.no. I går kveld la jeg ut følgende innlegg på Ymse-forumet der:

Jeg er nyfrelst sykkelidiot med ekstremt dårlig råd. Jeg har kreditorer på 
nakken som kommer til å ta alt av penger jeg har og får de neste årene.
Så det å kjøpe meg en dyr og rå sykkel er ikke aktuelt. Men, tenker jeg,
jeg har jo god tid og med så mange fantaster på dette fabelaktige forumet
så er det sikkert mange som har sykler og sykkeldeler de ikke bruker. 

Min målsetning er Birken på type 4-5 timer, så jeg trenger ikke den
råeste sykkelen, bare en som er komfortabel og holder hele veien.

Så kommer tiggerdelen: Hvis noen har brukbare komponenter til en
god sykkel som de vil bli kvitt så er jeg villig til å overta
disse hvis de passer inn i prosjektet. I løpet av neste uke har
jeg nok skaffet meg ei gratis ramme eller to og vet hva jeg trenger videre.

Så finn frem gammelt rusk og legg det inn som svar i tråden. Målet er å
ha en komplett sykkel til frosten går etter kommende vinter.

Jeg hadde ikke forhåpninger om annet enn å få redusert egen kostnad på et langtids byggeprosjekt på terrengsykkelen. Men responsen har vært formiddabel. Mindre enn 24 timer senere sitter jeg med deler til en komplett sykkel med unntak av kjede og vaiere. De kommer til å trille inn med posten de neste ukene og jeg kan begynne å bygge sykkel. Dette er utrolig gøy og rørende. Jeg feller nesten en liten tåre når jeg opplever givergleden blant folket der.

Bilder av byggeprosessen vil komme i bloggen (og på terrengsykkel.no) etter hvert som det skrider frem.

I dag hadde Fredrikstad sykkelklubb sin første fellestrening for høsten. Det ble også min første tur sammen med klubben og det var kjempemorsomt. Alle mine mil på sykkelen har hittil vært alene. I dag skulle jeg sykle sammen med andre for første gang. Jammen ble det mange også. Det var anslagsvis 20-25 stk som møtte opp. Det var utrolig morsomt. Jeg ble kjempegodt mottatt og fikk snakket med mange hyggelige mennesker. Jeg tror jeg kan trives veldig godt i den gjengen. Også fikk vi en gave alle sammen. Et par med Kalas sykkelsokker. Mine første sykkelsokker. Skal bli litt interessant å se om det er bedre enn mine vanlige tenissokker.

Det å sykle i gruppe var noe helt annet enn å sykle alene. Det gikk mye lettere og jeg følte at vi holdt en mye høyere fart enn jeg pleier å sykle i uten at det kostet meg noe særlig i det hele tatt. Jeg kan bli vant til dette. Sykling alene er gøy, sykling i gruppe er kjempegøy.

Nå har jeg fått ristet av meg gårsdagens skuffelse og ser fremover igjen. Det er faktisk deilig å kunne være sur og gretten noen timer etter en slik skuffelse. Familien er også forståelsesfulle så da har det gått greit å riste av seg skuffelsen og legge planer videre. Tidligere ville noe slikt ha sendt meg rett i avgrunnen hvor jeg hadde satt meg til for å trøstespise. Jeg har nå fått bekreftelsen på at jeg virkelig har fått til å gjøre endringer i hodet mitt, for det første jeg gjorde når jeg hadde nett-tilgang igjen var å starte leting etter et nytt avslutningsritt for sesongen. Jeg har lenge hatt lyst til å sykle turrittet i Oslo Sykkelfestival men det kolliderer med et privat arrangement som jeg må, vil og skal være med på. Dette var det eneste turrittet jeg fant i høst så jeg sutret litt på forumet på terrengsykkel.no (som også har racer-entusiaster) og fikk der tips om Femsjøen rundt i Haldenstraktene. Så nå er jeg meldt på der og starter 25. september. Det er en drøy måned unna og jeg har dermed atter en treningsperiode foran meg på sykkelen. Jeg tror jeg skal kompensere med en del alternativ trening også i denne perioden i form av rulleskøyter, svømming og styrketrening.

I nettutgaven av Fredriksstad blad skrev de en artikkel om meg. Dette var en oppfølgingsartikkel fra det de skrev i vår. Den står på trykk i papirutgaven i dag også. Noen faktafeil er det i artikkelen. Disse har forplantet seg fra artikkelen i vår, men essensen i det er riktig. Jeg har for eksempel “bare” gått ned 54 kilo i ren tyngdekraft men tar man med økningen i muskelmasse så er ikke de 66 kiloene de nevner så langt unna sannheten. Det som gleder meg mest med artikkelen er at de har laget et eget avsnitt om Team BMI 40+. Jeg har nemlig møtt litt veggen på den og vet ikke helt hvordan vi skal få utviklet Teamet videre. Forhåpentligvis er det noen som vil være med eller har noe å bidra med (sponsormidler eller støtte i en eller annen form) som leser artikkelen og tar kontakt. Jeg håper og drømmer om at Team BMI 40+ en dag skal være noe ALLE har hørt om og at vi skal være frontfigurer som øker forståelsen for hvordan det er å være kronisk syk av overvekt. Det ER nemlig ikke “bare” å spise mindre og trene mer. Det er så mye mer som spiller inn og det er det ekstremt få som forstår både i helsevesen og blant folk flest.

Så dagen i dag er ganske god. Jeg kjenner at den har sprøytet inn masse energi i meg og pågangsmotet og kamplysten er tilbake. Den har vært veldig av og på i det siste og når den er på har den vært litt halvhjertet. Nå sitter den dønn fast i hjertet og jeg er klar for å kjempe for både meg selv og andre tjukkaser der ute. Har dere noe å si, bidra med, kritisere, osv så ikke nøl med å ta kontakt. Enten som en kommentar i bloggen eller som privat epost via kontakt-skjemaet.

Nå har jeg kommet meg inn i en god rutine igjen. Jeg har spist veldig bra de siste 2 dagene og i dag har jeg fått inn en treningsøkt også. En god treningsøkt som dessverre ble litt for kort på grunn av teknisk trøbbel med sykkelen. Jeg hadde egentlig tenkt å sykle et par mil til men det røk en eike på bakhjulet, så jeg måtte innom første og beste sykkelbutikk. Etter å ha ventet i over en halvtime på G-sport i Dikeveien, blitt kald, ikke fått i meg restisjonsmat og blitt ganske irritert så hoppet jeg på sykkelen og tråkket bort til Intersport litt lenger bort i Dikeveien. Her tok de inn sykkelen min og lovte å fikse den for meg til i morgen ettermiddag.

Sykkelturen i dag er jeg veldig fornøyd med selv om den ikke ble så lang som ønsket. Jeg endte opp med 54 nydelige kilometer. Jeg storkoste meg hele veien og klarte å holde en hastighet som er ny personlig rekord over så lang avstand. Det morsomme er at jeg nesten ikke følte meg sliten når jeg kom hjem igjen. Det skal bli spennende å se hvor godt jeg klarer å henge med i Kråketråkken på søndag. Jeg har planer om å prøve å henge meg på hovedfeltet så lenge jeg klarer. Det hadde vært morsomt om det varte helt til mål. Men for å være realistisk så skal jeg være fornøyd om jeg ikke blir tatt igjen med en runde av de raskeste. Rittet er 72 km langt og går 3 runder á 24 km. Jeg er så optimistisk at jeg tror jeg skal klare å holde meg 24 kilometer foran vinneren.

Her er dagens tur (klikk på bildet for å se nærmere på treningsøkta i Endomondo):

I dag har jeg kost med Jolly Jumper (raceren min. Sorry, Maiken, Pegasus passer bare ikke) noen timer. Frem til nå har jeg slitt med at jeg ikke har fått kjedet skikkelig rent.

I dag investerte jeg i en slik:

http://www.bbbparts.com/tools_btl21.php

Nå er kjedet mitt lydløst, blankt og skinnende. I samme slengen pusset jeg Jolly sine blanke deler og fjernet smuss og skitt. Så nå er “hesten” min ren, pen og smoooooth. Gleder meg til morgendagens sykkeltur nå. Det eneste som bekymrer meg er at det er ei lita flenge i bakdekket. Hvor lenge den har vært der vet jeg ikke og jeg håper inderlig at den ikke skaper problemer. For sikkerhets skyld skal jeg se om jeg finner et billig dekk i morgen men det har jeg egentlig ikke råd til.

I dag trosset jeg alt av unnskyldninger, unnaslutringer og ikke minst været. Til tross for at det pøsregnet fikk jeg gjort unna ei skikkelig god økt på sykkelen i dag. Det var så utrolig deilig å kjenne den gode smerten i beina, kjenne hjulene rulle på fin, slett asfalt og regnet sprute og gjøre meg våt til skinnet. Jeg elsker sommerregnet. Jeg fikk også bekreftelse på at formen er bedre enn noensinne. Jeg syklet 5 mil og hadde en gjennomsnittsfart på 26.3 km/t og tok ikke en eneste pause. Tidligere har jeg i beste fall klart å holde en snittfart på 23-24 km/t og måttet ha en pause for ca hver 15 km.

Dette var morsomt og jeg gleder meg til neste langtur på sykkelen. Det blir på søndag før jeg skal til Oslo og være flyttehjelp.

Her er kart og data om dagens tur (klikk på bildet om du ikke klarer å lese teksten):

Jeg er litt sår på enkelte steder etter Sarperittet. Det var smertefullt å sykle på racersykkelen. Den har et sete som ikke innbyr til komfort og den fristet rett og slett ikke i dag. Så jeg puttet litt luft dekkene på den gode, gamle hybriden min og syklet den til stasjonen. Det var et koselig gjensyn og føltes godt. Den har et godt og mykt sete og en sittestilling som gjør at konkurranseinstinktet ikke våkner. Så i dag koste jeg meg til stasjonen på en komfortabel sykkel på 25 minutter mot de vanlige 16.

Jeg tror jeg skal begynne å bruke den til stasjonen. Det var godt å ikke råsykle til stasjonen for en gangs skyld.

Ellers så registrerer jeg at besøket i bloggen min har økt den siste uka. Faktisk nesten doblet seg og det gleder meg stort. Jeg skal gjøre mitt beste for å gjøre det interessant å komme tilbake. Jeg vil dessuten sette enormt stor pris på kommentarer i bloggen så om dere har noe på hjertet så kommenter i vei.